Plinius den eldre

Plinius den eldre

Gaius eller Caius Plinius Secundus, (23 e.Kr. – 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre, var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker, og tillegg også militærkommandant og admiral av en viss betydning. Flere av de historiske verkene hans var viktige for Tacitus, men er tapt for ettertiden, men hans store encyklopediske verk Naturalis Historia er bevart for ettertiden. Han er kjent for å ha sagt at «Sann ære består i å gjøre hva som fortjener å bli skrevet, i skrift det som fortjener å bli lest».

Han var sønn av en romersk equites, en Marcella med familienavnet Celer, noen sier han var sønn av senator Gaius eller Caius Caecilius av Novum Comum (Como), andre av en Titus, noe som antyder en mulig forbindelse til Titii Pomponii, og således knyttet til Caecilii fra Celer, et familienavn brukt av gens (gruppe av familier). Han var født i Como, ikke (som det noen ganger blir sagt) i Verona: dent er kun som innfødt av Gallia Transpadana at han kaller Catullus av Verona sin conterraneus, eller landsmann, ikke sin municeps, det vil si at de var felles bysbarn. En statue av Plinius den eldre på fasaden av Duomo av Como feirer ham som en innfødt sønn.

Plinius døde den 25. august 79 i løpet av det berømte vulkanutbruddet i Vesuv som også ødela byene Pompeii og Herculaneum. Som den sanne vitenskapsmann han var, dro han ut i båt i Napolibukten for å studere fenomenet. Etter å ha mottatt en lapp med bønn om hjelp fra en venn, satte han kursen mot faresonen andre flyktet fra, og landet ved Stabiae. Her tok han et bad og spiste middag i huset til sin venn Pomponianus, etter å ha fortalt reisefølget sitt at de glødende lavastrømmene bare var fyrverkeri eller forlatte hus som var satt fyr på. Men morgenen etter var askelaget utenfor så tykt at det ikke var annet å gjøre enn å ta til flukten med puter bundet fast på hodet som vern mot glødende pimpstein. Plinius kollapset og døde mens han støttet seg til to slaver.

Se også

• Plinius den yngre