Gaius Carrinas (konsul)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gaius Carrinas var en romersk politiker, konsul og general det første århundret f.Kr.

Gaius Carrinas var sønn av Gaius Carrinas den eldre (død 82 f.Kr.) som også var politiker og general.

I 45 f.Kr. ble Carrinas på Julius Cæsars ordre sendt til Spania for å bekjempe Sextus Pompeius og Gnæus Pompeius (den yngre). Ettersom han ikke maktet å overvinne disse to og som den siste gjenværende av republikanerne ble han erstattet av Gaius Asinius Pollio. Etter at Det andre triumvirat ble etablert i 43 f.Kr. ble Carrinas sammen med Publius Ventidius Bassus, general og en av Cæsars protesjéer, utpekt som consul suffectus for resten av året. På latin betyr consules «de som går sammen». Om en konsul døde i sin periode, eksempelvis i krig, ville en annen bli valgt og kjent som consul suffectus.

I 41 f.Kr. gjorde den unge Octavian Cæsar ham til guvernør av Spania hvor han var i krig med kong Bocchus II av Mauretania (ikke Mauritania). I 36 f.Kr. sendte Octavian ham med tre legioner mot Sextus Pompeius på Sicilia. I 31 f.Kr. ble Carrinas gjort til proconsular guvernør av Gallia hvor han med hell bekjempet de opprørske morini, en belgisk stamme, og i tillegg drev han en stamme av germanere, svebere, tilbake over Rhinen. For dette ble han æret med triumftog i Roma i 29 f.Kr.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Appian, B. C. iv. 83, v. 26, 112;
  • Dion Cass. xlvii. 15, li. 21, 22.