Gaius Canuleius

Gaius Canuleius var, ifølge Livius' bok 4, en folketribun i den romerske republikken i år 445 f.Kr. Han fremla et lovforslag som ville gjøre det lovlig for patrisiere og plebeiere å gifte seg. Sammen med sine kollegaer fremla han også et annet lovforslag, om å gjøre det mulig for én av de to årlig valgte konsulene å være plebeier. Loven som opphevet forbudet mot ekteskap mellom klassene gikk igjennom samme år, og den ble kalt Lex Canuleius, oppkalt etter han som foreslo den. Grunnen til at det gikk så fort, var kanskje det at det ofte var viktig for patrisiere å gifte seg til penger, og de kjempet derfor kun halvhjertet imot forslaget. Det ble imidlertid ikke før i år 366 f.Kr. at plebeiere endelig fikk muligheten til å bli konsul.

De liberale lovforslagene kom som en reaksjon på forbudet mot ekteskap mellom patrisiere og plebeiere i tolvtavleloven, som ble vedtatt i år 449 f.Kr. Siden bare patrisiere kunne oppnå konsulembetet samt de høyeste religiøse embetene på denne tiden, ble det dermed ikke mulig for plebeiere å oppnå disse.