Gainford (County Durham)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 54°32′42,288″N 1°44′29,868″V Gainford on Tees er en landsby på nordbredden av elven Tees i grevskapet Durham. Den ligger halvveis mellom byen Barnard Castle og Darlington, ikke langt fra Winston.

Gainford som er lokalisert i området Teesdale er hovedsakelig et jordbruksdistrikt og har den laveste befolkningstettheten i England. Storbyer som York, Newcastle, og Durham ligger likevel kun en times kjøretur unna. I henhold til februar 2008 var det 589 bosteder i sognet Gainsford. I henhold til folketelling av 2001 besto befolkning i arbeidsfør alder besto av 566 og 455, 170 arbeid deltid og 34 fra hjemmet.[1]

Landsbyen har to puber, Cross Keys og Lord Nelson. På andre siden av vegen A67 ligger den katolsk kirken St. Osmund, bygd i gotisk arkitektur, designet av Thomas Gibson av Newcastle, og åpnet formelt i 1855 av biskop William Hogarth av Hexham.[2] Å spasere langs elven Tees er populært blant yngre, hundeeiere og sportsfiskere. Gangstien går forbi den lokale kirken St. Mary’s fra 1200-tallet. Landsbyen har også et teater, Academy Theatre. På 1800-tallet hadde Gainford sin egen spa.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lenge før den normanniske erobringen i 1066 var Gainford kjent som et religiøst sentrum. Landbykirken St Mary's står på det samme stedet for et tidligere angelsaksisk kloster som ble bygd av biskop Ecgred av Lindisfarne tidlig på 800-tallet. Navnet Gainford indikerer at stedet var først etablert som et vadested over elven Tees. Stedet lå i skyggen av en hellende slette ned mot elven. Det var godt med vannkilder, selv i tider med tørke.

De første skriftlige kildene for Gainford ble produsert av Symeon av Durham som fortalte at en Eda eller Edwine, en northumbrisk høvding hadde byttet en hjelm for munkekutte døde i 801 og ble gravlagt i klosteret ved Gegenforda.

Landsbyen er uten tvil eldre enn dette. Vadestedet, som ble kalt for ford eller wath, het henholdsvis Gainford og Barforth, var av stor betydning i romersk tid. Foruten gode vannkilder har elven gitt vann for drikke eller vaske, muligheten for å fløte tømmer og fiske, særlig laks. Elven har gitt også kraft til en mølle som opprinnelig lå ved Neeshams Willows rett oppstrøms for broen Barforth Bailey.[3]

I middelalderen ble området overtatt av nordboere, vikinger. Arkeologer har funnet norrøne skulpturer ved Gainford og en del av disse kan bli sett utstilt i Durhamkatedralen. Flere av skulpturene har vist både norrøn som lokal northumbrisk innflytelse. Til tross for større bosetning fra norrøne folk synes det som om lokale angelsaksere forble de mest betydelige landeierne i området.

Da klosteret mistet mye av sin betydning i løpet av 1000- og 1100-tallet gikk også landsbyen tilbake. Den nåværende kirken ble bygget på slutten av 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet, dedikert til jomfru Maria. På denne tiden var Gainford ikke den eneste bosetning i området. Det var antagelig også en liten landsby ved Dyance hvor levning av jordvoller fortsatt er synlig, og tillegg var det også andre bosetninger ved Balmer Hill, hvor det en gang var et kapell og en eneboerhytte. I tiden etter middelalderen i tidlig moderne tid ble landsbyen et sentrum og markedsted for området. Landsbyen fikk ny betydning og økt vekst. Større hus ble bygget, som Gainford Hall, og en liten skole ved kirken.[4]

I dag er landsbyens fremste attraksjoner en jakobinsk hall og georgiansk gate kalt High Row. I 1864 hadde sognekirken forfalt, men ble restaurert for over 3000 pund. Under restaureringen ble det funnet flere skulptursteiner fra før den normanniske erobringen. Flere fragmenter av angelsaksiske kors ble bevart, og blant de eldste var et romersk alter, dedikert til guden Jupiter Dolichenus.[5]

Det meste av jorda har tilhørt familien Vane siden 1634. Nedtegnelser har opplyst at befolkningen besto av 445 mennesker i 1801, var på det meste med 1200 i 1920 og var redusert til 1008 i folketellingen i 2001.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]