Gad (guddom)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det senere astronomiske symbolet for planten Jupiter som representerte Gad i oldtidens Midtøsten

Gad var navnet på en fellessemittisk guddom for lykke og skjebne. Han er dokumentert i oldtidens nedtegnelser i Aram og (nordlige) Arabia. Gad er også nevnt i Jesajaboken i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente).[1] En del bibeloversettelser kaller ham ganske enkelt (guden av) Skjebne, og som ble dyrket av et antall hebreere under det babylonske fangenskap.[2] Gad skilte seg åpenbart fra den rene skjebneguden Meni (også nevnt i samme kapittel av Jesajaboken). Rotverbet i Gad betyr å «kutte» eller «dele», og fra dette kommer oppfatningen av at skjebnen ble tildelt, tilmålt og porsjonert ut, tilsvarende som i den beslektede guddommen Meni.[2]

Det er mulig at Gad, en av de tolv sønnene til patriarken Jakob egentlig var oppkalt av guddommen Gad selv om den bibelske teksten i Første Mosebok oppgir en annen årsak, indikerer utsagnet fra Lea at navnet kan assosieres til guddommen, generelt eller i særdeleshet:

Da sa Lea: «For en lykke!» Så kalte hun ham Gad.[3]

Hvor utstrakt guddommen Gads kult var i kanaanittisk tid kan bli sluttet fra navnet Baalgad, en oldtidsby ved foten av Hermonfjellet, og Migdal-gad i området til Judas stamme. Sammenlign også med navnene Gaddi og Gaddiel i stammene til Manasse og Sebulon.[4] På samme tid kan det ikke bli antatt at Gad alltid ble sett på som en uavhengig guddom. Navnet var uten tvil opprinnelig et fellesnavn i betydningen av makten som ble tildelt. Således er det antatt enhver av de større gudene som kunne tenkes favorisere enkelte mennesker, må bli antatt å være i stand til å tilby lykke og god skjebne, og ble dyrket under denne tittelen. Det er mulig at planeten Jupiter kan ha blitt oppfattet som Gad, og æret. Blant arabere ble Jupiter kalt for «Større Lykke» mens planeten Venus ble titulert «Mindre Lykke».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Jesajaboken 65:11[død lenke]
  2. ^ a b «Gad», Jewish Encyclopedia
  3. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 30:11[død lenke]
  4. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 13:10, 11[død lenke]