GIS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
GIS er også forkortelse for Generalinspektøren for Sjøforsvaret.
Kombinasjon av romlige data (kartet) og attributtdata (tabellen) i et GIS

GIS, eller geografiske informasjonssystemer er datamaskinbaserte systemer som brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere, analysere og presentere geografisk refererte data. Denne fagdisiplinen er rundt tyve år gammel.

Den underliggende teknologien i ethvert GIS er en database som organiserer dataene i et brukbart format.

Representasjon av kartdata[rediger | rediger kilde]

GIS-data er digital representasjon av fenomener i den virkelige verden (veier, jordbruksområder, høyde). En GIS-database inneholder to typer data: Stedfesta (romlige) data og beskrivende data (attributtdata eller egenskapsdata). Til hver romlig enhet (punkt, linje eller flate) tilordnes et antall egenskapsvariabler.

Attributtdata er enten kvalitative eller kvantitative. Kvalitative data plasserer enhetene i grupper som er gjensidig utelukkende. En flate som f.eks. er klassifisert som en innsjø kan ikke samtidig være skog. Kvalitative data kalles også for nominaldata.

Kvantitative data kan være av tre slag: Data på ordinalnivå rangerer enhetene på en skala. Skog kan f.eks. klassifiseres som høg, middels og låg bonitet. Data på intervallnivå plasserer enhetene på en skala slik at det kan gjøres beregninger på forskjeller mellom enhetene. Arealer kan f.eks. gis en verdi for årsmiddeltemperatur. Data på forholdstallnivå gir enhetene verdier på en skala med et absolutt nullpunkt, slik at alle typer beregninger kan foretas. Folketall for gitte områder er et eksempel.

Det er to hovedmåter å lagre dataene i et GIS: Raster og vektor

Rasterdata[rediger | rediger kilde]

Bilde fra et originalt raster-kart over rådhuset i Grimstad (ØK)

I rastermodellen er bildelementet (piksel) minste enhet. Hvert bildeelement har sine koordinater, og til hvert piksel er det tilordna en verdi. Rastermodellen egner seg best for analyse og framstilling av fenomener som varierer kontinuerlig over et område, f.eks. nedbørmengde, folketetthet eller høyde over havet. Typiske rasterdata er bildefilene .jpg, .png og .tiff.

Raster-data for opptegning av et firkantet hus, vil inneholde svært mange sett koordinatverdier (et sett for hvert punkt i hver husvegg), slik at veggen fremkommer som en opptegnet linje på kartet.

Se også rastergrafikk.

Vektordata[rediger | rediger kilde]

Bilde fra et originalt vektor-kart over rådhuset i Grimstad, omgjort til raster ved å lage .jpg bildefilen for bruk på wikipedia.

Vektormodellen egner seg best for analyse og framstilling av diskrete fenomener, dvs. objekter som har veldefinerte grenser og som kan plasseres i generelt aksepterte kategorier; en innsjø, en veg eller en fjelltopp.

I vektormodellen er punktet med dets koordinater den minste enheten. Et punkt kan opptre alene (en fjelltopp) eller være definert som tilhørende ei linje. Et objekt definert som linje (en veg) består av et visst antall punkter forbundet av rette linjestykker. Ei linje kan lukkes og omslutter dermed et objekt definert som polygon eller flate (en innsjø).

Vektor-data for opptegning av et firkantet hus, vil bare inneholde 4 sett koordinatverdier (et sett for hvert hushjørne, og styreregler som trekker rette linjer mellom hvert hjørne.

Se også vektorgrafikk.

GIS i Norge[rediger | rediger kilde]

Blant norske leverandører av digitale kart finner man:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksempler på nettet som bruker GIS[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]