Garbage in, garbage out

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra GIGO)
Gå til: navigasjon, søk

Garbage in, garbage out er et databehandlingsuttrykk som forkortes til akronymet GIGO[1][2] og betyr oversatt til norsk søppel inn, søppel ut[3]. Kalles også «computerloven» eller «SISU-prinsippet» (Søppel Inn, Søppel Ut).[4][5][6][7] Uttrykket henviser det fenomen i informatikken eller i informasjons- og kommunikasjonsteknologien at datamaskiner fordi de bare bruker logiske prosesser vil behandle alle slags data som puttes inn, også feilaktige data ("garbage in"), og datamaskinen vil da levere uønskede og ofte uventede resultater ("garbage out").[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Uttrykket var mest populært i databehandlingens tidlige dager, men er like gyldig i dag når kraftige datamaskiner kan produsere store mengder feilaktig informasjon på kort tid. Termen ble første gang brukt 1. april 1963 i en syndikert avisartikkel om de første stadiene i bruk av databehandling hos US Internal Revenue Service.[9] Uttrykket ble kjent fordi George Fuechsel brukte det som en opplæringsmantra.[10] George Fuechsel var tekniker/instruktør for IBM 305 RAMAC i New York. Det ble i programmeringens begynnelse krevd av programmererne å teste praktisk talt hvert steg i programmet og de ble advart om at de kunne ikke forvente at programmet gjorde «de rette tingene» når dataene som ble lagt inn inneholdt feil. Charles Babbage som hadde funnet opp den første programmerbare maskinen merket seg det underliggende prinsippet og sa:.

Sitat Ved to anledninger har jeg blitt spurt; "Unnskyld, Mr. Babbage, hvis du legger inn gale tall i maskinen, vil de riktige svarene komme ut?" ... Jeg er ikke i stand til å forstå hva slags forvirrede idéer som kan fremprovosere et slikt spørsmål. Sitat
– Norsk oversettelse fra Charles Babbages bok Passages from the Life of a Philosopher[11]

Uttrykket kan ha kommet fra regnskapsuttrykkene FIFO and LIFO accounting, og programmeringsuttrykkene last-in, first-out (LIFO), first-in, first-out (FIFO).[9]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Digitalisering
Uttrykket kan også brukes som forklaring på dårlig kvalitet når lyd- eller videoopptak digitaliseres. Selv om digitalisering kan være første steg i å rense et signal så øker ikke digitaliseringen kvaliteten på signalet. Defektene i det opprinnelige analoge signalet vil trofast bli kopiert, men de kan bli identifisert og fjernet ved etterfølgende digital signalbehandling.
Tillit
Garbage in, gospel out er en nyere utvidelse av akronymet.[12] Det er en kynisk kommentar til tendensen til overdreven tillit til databehandling og menneskers tilbøyelighet til blindt å akseptere hva datamaskinen sier. Siden dataene har passert gjennom en datamaskin har folk en tendens til å tro på dem.
Sitat Beslutningstakere møter i stigende grad computergenerert informasjon og analyser som ikke kan samles eller analyseres på noen annen måte enn ved databehandling. På grunn av dette blir det uaktuelt å se på prosessene bak også når det er grunn til mistanke om at det er noe galt med resultatet. Kort sagt, computer-analysen blir et troverdig referansepunkt også når den baseres på dårlige data. Sitat
– Oversatt fra engelsk: Brooks og Marlatt: Computer Applications in Particular Industries.[13]
Beslutninger
GIGO er også vanlig brukt om menneskelige feil i beslutningstakings-prosesser som skyldes feilaktige, ukomplette og unøyaktige data.
Audiologi
I audiologien brukes uttrykket til å beskrive den prosessen som oppstår i dorsal cochlear nucleus (DCN) når auditory neuropathy spectrum disorder er tilstede.[14] Dette skjer når «neural firing» fra cochlea har blitt usynkron, og fører til at en støyfyllt lyd sendes inn i DCN'en og sendes videre oppover i kjeden (derfor brukes "GIGO" uttrykket) til «auditory cortex».[14][15]
Usenet
GIGO var navnet på ett Usenet gateway program laget av FidoNet, MAUSnet, e.a.[16]

Se også[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: GIGO – ordboksoppføring

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kort sagt: frkrtlsr. [Trondheim]: Tapir. 1989. s. 46. ISBN 8251909279. 
  2. ^ Kvanum, Lars M. (1996). Internet relay chat IRC. London: Prentice Hall. s. 74. ISBN 0132711648 (h.) . 
  3. ^ Aasen, Ivar Jardar (1982). EDB-ordboken: kort, norsk og enkelt om våre vanligste EDB-uttrykk. Oslo: Tanum-Norli. s. 30. ISBN 8251816866. 
  4. ^ Hernes, Gudmund (1941-) (1980). Hvorfor alt går galt og andre lover for det moderne menneske. Bergen: Universitetsforl. s. 33. ISBN 8200053393 (h.) . 
  5. ^ Kristensen, Terje (1947-) (1996). Datateknologi og kommunikasjon. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 90. ISBN 8270379573 (h.) . 
  6. ^ Kristensen, Terje (1947-) (1999). Informasjon, kommunikasjon og teknologi. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 121. ISBN 8245607347 (h.) . 
  7. ^ Bøhren, Øyvind (1949-) (1998). Prosjektanalyse. [Oslo]: Skarvet forl. s. 394. ISBN 8299240549 (ib.) . 
  8. ^ Esbensen, Kim H. (2000). Multivariate data analysis - in practice: an introduction to multivariate data analysis and experimental design. Oslo: Camo. s. 506. ISBN 8299333024 (h.) . 
  9. ^ a b Quinion, Michael (5 November 2005Feil datoformat). «Garbage in, garbage out». World Wide Words. Besøkt 26. februar 2012. 
  10. ^ Butler, Jill, Lidwell, William og Holden, Kritina (2010). Universal Principles of Design. Gloucester, MA: Rockport Publishers. s. 112. ISBN 1-59253-587-9. 
  11. ^ Babbage, Charles (1864). Passages from the Life of a Philosopher. Longman and Co. s. 67. OCLC 258982. «On two occasions I have been asked, "Pray, Mr. Babbage, if you put into the machine wrong figures, will the right answers come out?" ... I am not able rightly to apprehend the kind of confusion of ideas that could provoke such a question 
  12. ^ Watzlawick, Paul (1988). Aldri så godt at det ikke er galt for noe. [Oslo]: Ex Libris. s. 78. ISBN 8273841367. 
  13. ^ Daniel T. Brooks, Brandon Becker and Jerry R. Marlatt, "Computer Applications in Particular Industries: Securities" appearing in Bigelow, "Computers & The Law", American Bar Association, Section of Science and Technology, Third Edition 1981 at 250, 253.|quote=Decision-makers increasingly face computer-generated information and analyses that could be collected and analyzed in no other way. Precisely for that reason, going behind that output is out of the question, even if one has good cause to be suspicious. In short, the computer analysis becomes a credible references point although based on poor data.
  14. ^ a b Uttrykk som mangler norsk artikkel og oversettelse.
  15. ^ Berlin, Hood, Russell, Morlet et al (2010) Multi-site diagnosis and management of 260 patients with Auditory Neuropathy-Dys-synchrony (Auditory Neuropathy Spectrum Disorder)
  16. ^ jfesler (1. januar 2001). «GIGO History». gigo.com/wiki. Besøkt 24. januar 2014.