Garbage in, garbage out

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra GIGO)
Gå til: navigasjon, søk

Garbage in, garbage out er et databehandlingsuttrykk som forkortes til akronymet GIGO[1][2] og betyr oversatt til norsk søppel inn, søppel ut[3]. Kalles også «computerloven» eller «SISU-prinsippet» (Søppel Inn, Søppel Ut).[4][5][6][7] Uttrykket henviser det fenomen i informatikken eller i informasjons- og kommunikasjonsteknologien at datamaskiner fordi de bare bruker logiske prosesser vil behandle alle slags data som puttes inn, også feilaktige eller irrelevante data (på norsk søppel inn, engelsk garbage in), og datamaskinen vil da levere uønskede og ofte uventede resultater (norsk søppel ut, engelsk garbage out).[8][7]

Garbage in, gospel out er en nyere utvidelse av akronymet som betyr at selv om "søppel" legges inn så har brukerne en tendens til å tro på resultatene av databehandlingen som om de var et evangeliium (gospel).[9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Uttrykket var mest populært i databehandlingens tidlige dager, men er like gyldig i dag når kraftige datamaskiner kan produsere store mengder feilaktig informasjon på kort tid. Termen ble første gang brukt 1. april 1963 i en syndikert avisartikkel om de første stadiene i bruk av databehandling hos US Internal Revenue Service.[10] Uttrykket ble kjent fordi George Fuechsel brukte det som en opplæringsmantra.[11] George Fuechsel var tekniker/instruktør for IBM 305 RAMAC i New York. Det ble i programmeringens begynnelse krevd av programmererne at de testet praktisk talt hvert steg i programmet og de ble advart om at de kunne ikke forvente at programmet gjorde «de rette tingene» når dataene som ble lagt inn inneholdt feil.

Charles Babbage som hadde funnet opp den første programmerbare maskinen merket seg det underliggende prinsippet og sa:.

Sitat Ved to anledninger har jeg blitt spurt; «Unnskyld, Mr. Babbage, hvis du legger inn gale tall i maskinen, vil de riktige svarene komme ut?» ... Jeg er ikke i stand til å forstå hva slags forvirrede idéer som kan fremprovosere et slikt spørsmål. Sitat
– Norsk oversettelse fra Charles Babbages bok Passages from the Life of a Philosopher[12]

Uttrykket kan ha kommet fra regnskapsuttrykkene FIFO and LIFO accounting, og programmeringsuttrykkene last-in, first-out (LIFO), first-in, first-out (FIFO).[10]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Databehandling

Uttrykket brukes om databehandling hvor inngående data ikke er relevante og/eller riktige.[7] Dette fører til at resultatet heller ikke er verken riktig eller relevant.[7]

Sitat Forholdet mellom inn- og utdata er svært viktig i databehandling. Selv om mange fortsatt tror at det er noe mystisk ved datamaskinen, er det viktig å huske på at de data en får ut av en datamaskin, er direkte relatert til de data som er gitt den. Dette er et prinsipp som gjelder i all databehandling og går under navnet SISU-prinsippet (Søppel Inn, Søppel Ut), eller på engelske GIGO-prinsippet (Garbage In, Garbage Out). Med andre ord er kvaliteten av de data en får ut helt avhengig av kvaliteten av de data som ble gitt til maskinen. Dette blir ofte glemt. Sitat
– «Datateknologi og kommunikasjon»[5]
Digitalisering
Uttrykket kan også brukes som forklaring på dårlig kvalitet når lyd- eller videoopptak digitaliseres. Selv om digitalisering kan være første steg i å rense et signal så øker ikke digitaliseringen kvaliteten på signalet. Defektene i det opprinnelige analoge signalet vil trofast bli kopiert, men de kan bli identifisert og fjernet ved etterfølgende digital signalbehandling.[trenger referanse]
Tillit
Garbage in, gospel out er en nyere utvidelse av akronymet.[9] Det er en kynisk kommentar til tendensen til overdreven tillit til databehandling og menneskers tilbøyelighet til blindt å akseptere hva datamaskinen sier. Siden dataene har passert gjennom en datamaskin har folk en tendens til å tro på dem.
Sitat Beslutningstakere møter i stigende grad computergenerert informasjon og analyser som ikke kan samles eller analyseres på noen annen måte enn ved databehandling. På grunn av dette blir det uaktuelt å se på prosessene bak også når det er grunn til mistanke om at det er noe galt med resultatet. Kort sagt, computer-analysen blir et troverdig referansepunkt også når den baseres på dårlige data. Sitat
– Oversatt fra engelsk: Brooks og Marlatt: Computer Applications in Particular Industries.[13]
Beslutninger
GIGO er også vanlig brukt om menneskelige feil i beslutningstakings-prosesser som skyldes feilaktige, ukomplette og unøyaktige data.[trenger referanse]
Usenet
GIGO var navnet på ett Usenet gateway program laget av FidoNet, MAUSnet, e.a.[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: GIGO – ordboksoppføring

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kort sagt: frkrtlsr. [Trondheim]: Tapir. 1989. s. 46. ISBN 8251909279. 
  2. ^ Kvanum, Lars M. (1996). Internet relay chat IRC. London: Prentice Hall. s. 74. ISBN 0132711648 (h.) . 
  3. ^ Aasen, Ivar Jardar (1982). EDB-ordboken: kort, norsk og enkelt om våre vanligste EDB-uttrykk. Oslo: Tanum-Norli. s. 30. ISBN 8251816866. 
  4. ^ Hernes, Gudmund (1941-) (1980). Hvorfor alt går galt og andre lover for det moderne menneske. Bergen: Universitetsforl. s. 33. ISBN 8200053393 (h.) . 
  5. ^ a b Kristensen, Terje (1947-) (1996). Datateknologi og kommunikasjon. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 90. ISBN 8270379573 (h.) . 
  6. ^ Kristensen, Terje (1947-) (1999). Informasjon, kommunikasjon og teknologi. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 121. ISBN 8245607347 (h.) . 
  7. ^ a b c d Bøhren, Øyvind (1949-) (1998). Prosjektanalyse. [Oslo]: Skarvet forl. s. 394. ISBN 8299240549 (ib.) . 
  8. ^ Esbensen, Kim H. (2000). Multivariate data analysis - in practice: an introduction to multivariate data analysis and experimental design. Oslo: Camo. s. 506. ISBN 8299333024 (h.) . 
  9. ^ a b Watzlawick, Paul (1988). Aldri så godt at det ikke er galt for noe. [Oslo]: Ex Libris. s. 78. ISBN 8273841367. 
  10. ^ a b Quinion, Michael (5. november 2005). «Garbage in, garbage out». World Wide Words. Besøkt 26. februar 2012. 
  11. ^ Butler, Jill, Lidwell, William og Holden, Kritina (2010). Universal Principles of Design. Gloucester, MA: Rockport Publishers. s. 112. ISBN 1-59253-587-9. 
  12. ^ Babbage, Charles (1864). Passages from the Life of a Philosopher. Longman and Co. s. 67. OCLC 258982. «On two occasions I have been asked, «Pray, Mr. Babbage, if you put into the machine wrong figures, will the right answers come out?» ... I am not able rightly to apprehend the kind of confusion of ideas that could provoke such a question 
  13. ^ Daniel T. Brooks, Brandon Becker and Jerry R. Marlatt, "Computer Applications in Particular Industries: Securities" appearing in Bigelow, "Computers & The Law", American Bar Association, Section of Science and Technology, Third Edition 1981 at 250, 253. «Decision-makers increasingly face computer-generated information and analyses that could be collected and analyzed in no other way. Precisely for that reason, going behind that output is out of the question, even if one has good cause to be suspicious. In short, the computer analysis becomes a credible references point although based on poor data.»
  14. ^ jfesler (1. januar 2001). «GIGO History». gigo.com/wiki. Besøkt 24. januar 2014.