Göta hovrätt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagens Göta hovrätt

Göta hovrätt er en svensk hovrätt med sete i Jönköping. Göta hovrätt ble innstiftet under dronning Kristinas formynderregjering den 5. november 1634. Domstolen fikk sete i Jönköping. Den er den nest eldsta av Sveriges seks hovrätter. Den første hovrätten i Sverige var Svea hovrätt som ble innstiftet i 1614.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rettens virksomhetsområde var i begynnelsen Götaland i dets daværende omfang samt Värmland. Etter freden i Brömsebro i 1645 og Roskilde i 1658 ble områdene Blekinge, Bohuslän, Halland og Skåne lagt til. For å avlaste Göta hovrätt ble Hovrätten över Skåne och Blekinge opprettet i 1820 og Hovrätten för Västra Sverige i 1948. I 1992 ble Örebro län overført til hovrättens domkrets.

Domkretsen omfatter nå Kalmar, Kronobergs, Jönköpings, Östergötlands og Örebro län samt tidligere Skaraborgs län.

Tingsretter under Göta hovrätt finnes i Karlskoga, Örebro, Mariestad, Lidköping, Skövde, Norrköping, Linköping, Jönköping, Eksjö, Växjö og Kalmar.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Hovrättsbygningen i Jönköping ble tatt i bruk i 1650 og er dermed den eldste rettsbygning i Sverige.

Heraldiskt våpen[rediger | rediger kilde]

Göta hovrätts våpenskjold
Göta hovrätts våpenskjold

Blasonering: I blått fält tre av vågskuror bildade ginbalkar av silver, överlagda med ett med öppen krona krönt lejon av guld med röd beväring. Skölden krönt med kunglig krona. Våpenet ble tatt i bruk i år 2003

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]