Göran Magnus Sprengtporten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Göran Magnus Sprengtporten
Göran Magnus Sprengtporten
Göran Magnus Sprengtporten
Født 16. desember 1740
Borgå
Død 13. oktober 1819 (78 år)
St. Petersburg
Yrke Offiser
Troskap Sverige, Frankrike, Russland
Tjenestetid 37 år
Rang General
Kommandoer Savolaks infanteriregiment
Utmerkelser Sverdordenen
Aleksander Nevskij-ordenen
Sankt Vladimirs orden
Sankt Georgsordenen
Senere arbeid Storfyrstedømmet Finlands første generalguvernør (1808-1809), adlet som finsk greve 1810

Göran Magnus Sprengtporten (født 16. desember 1740 i Borgå, død 13. oktober 1819 i St. Petersburg) var en svensk offiser, politiker og senere også russisk greve. Sprengtporten ble etterhvert en talsmann for et selvstendig Finland, gikk i russisk tjeneste og ble av Sverige ansett som forræder. Etter Sveriges tap mot Russland i finskekrigen ble Sprengtporten Storfyrstedømmet Finlands første generalguvernør, som Sprengtporten var sentral i etableringen av.[1]

Bakgrunn og unge år[rediger | rediger kilde]

Göran Magnus Sprengtporten ble sannsynligvis født på Gammelbacka gård i Borgå sogn i Finland og var sønn av majoren Magnus Vilhelm Sprengtporten og dennes senere make Elisa Katarina Ulfsparre samt halvbror til Jacob Magnus Sprengtporten. Etter skolegang begynte Sprengtporten i ung alder i 1752 ved kadettskolen i Stockholm og fra 1757 tjenestegjorde han under Augustin Ehrensvärd ved Sveaborg.

Sprengtporten deltok på svensk side i Pommerske krigen og utmerket seg, i 1760 ble han utnevnt til stabsadjutant for Axel von Fersen d.e. og året etter til kaptein i arméen samt kaptein i Sprengtportska regimentet, hvor han i 1770 ble sekundmajor. Ved riksdagen 1771-1772 var han ivrig tilhenger av Hattpartiet, adelens privilegier og han støttet Gustav IIIs statskupp i 1772 ved å sammen med sin halvbror sikre Sveaborg for kongen.[2]

Etter statskuppet ble han utnevnt til oberstløytnant, i 1773 oberst og i 1775 ble han sjef for Savolaks infanteriregiment. I denne stillingen viste han stor dugelighet, moderniserte og utviklet, tildels med egne midler, en svært kritisk sektor i forsvaret av Sveriges grense mot Russland.[3]

Utenlandsreise og brudd med kongen[rediger | rediger kilde]

Det gode forholdet mellom Sprengtporten og kongen varte ikke lenge, kongen så med en viss skepsis på sin undersåtts mange aktiviteter og da invitasjoner til riksdagen i 1778 ble sendt ut var Sprengtporten ikke delegat. Sprengtporten anså seg også motarbeidet av kongens rådgiver Carl Sparre i sin ambisjon om å bli øverstkommanderende for de svenske styrkene i Finland og ansøkte derfor om på statens bekostning å få foreta en utenlandsreise for å studere krigføring.

I et egethendig skrevet brev underrettet kongen Sprengtporten at søknaden var innvilget og han skulle for 1778 og 1779 få 1 000 riksdaler pr år for dekning av reiseomkostninger, i tillegg til ordinær lønn. Sprengtporten drøyde avreisen, men dro så i mars 1779, først til St. Petersburg hvor han ble mottatt med store hedersbevisninger og deretter videre til Berlin. Selv om han hadde mottatt en god sum i reiseomkostninger holdt de ikke for hans levesett og da han ankom Paris i september 1779 hadde han økonomiske problemer.

Sprengtporten ble grepet av tidens frihetsideer, ønsket å bidra på fransk side under Den amerikanske uavhengighetskrigen og søkte derfor kongen om avskjed med pensjon og ekstra ytelser. Han ble bevilget avskjed i mai 1780, men det forventede økonomiske vederlaget lot vente på seg. Da Gustav III oppholdt seg i Spa ble han oppsøkt av Sprengtporten og lovte han utbetaling, kongen skulle også gjennom Sveriges ambassadør til Frankrike få ansettelse i den franske arméen. Det siste fikk han også, men den var hverken fast eller avlønnet, noe som gjorde Sprengtporten enda mer misfornøyd med Gustav III.

I 1781 returnerte han til Finland og bosatte seg på sin eiendom Sasta, der begynte han å tenke på et selvstendig Finland som et storfyrstedømme under russisk beskyttelse. I 1785 fikk han på ny midler fra Gustav III for en utenlandsreise og var da en kortere tid i nederlandsk tjeneste, under den tiden diskuterte han en mulig finsk selvstendighet med den russiske ambassadøren til Nederland. I 1786 reiste han til Stockholm og deltok på opposisjonens side i Riksdagen, der diskuterte han også sin plan for Finland mer i detalj med den russiske ambassadøren Markov.

I russisk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Sprengtporten fikk av den russiske ambassadøren i Stockholm et tilbud om å gå i russisk tjeneste, noe han antok og bega seg senere samme år til St. Petersburg hvor han ble vel mottatt, utnevnt til generalmajor og kammerherre. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) fortsatte han sitt virke for å løsrive Finland fra Sverige, både med kontakt med offiserende i Anjalaforbundet, men også med hertug Karl, dog uten noen fremgang.

Han ønsket å kjempe for finsk løsrivelse og søkte seg til den russiske arméen som i juni 1789 trengte inn i Savolaks, men ble hardt såret i slaget ved Porrassalmi og måtte trekke seg tilbake fra aktiv tjeneste. Sprengtportens engasjement på russisk side hadde imidlertid blitt så kjent at Gustav III ved Riksdagen i 1789 erklærte han som landsforræder og Åbo hovrettt dømte han den 9. februar 1790 fra liv, ære og gods. Han begav seg igjen til vest-europa og returnerte til St. Petersburg i 1793.

Han presenterte sine planer for den russiske tsaren Paul I, vant hans fortroende og ble av han utnevnt til general, men mordet på tsaren i 1801 satte en stopper for videre utvikling av planene. Først ved utbruddet av Finskekrigen gikk utviklingen i den retning Sprengtporten ønsket, da den russiske invasjonens formål raskt ble endret til Finlands løsrivelse fra Sverige.

Den 19. november 1808 ble Göran Magnus Sprengtporten utnevnt til den første russiske generalguvernøren i storhertugdømmet Finland. Den finske befolkningen var imidlertid negativt innstilt til Sprengtporten og hans heftige temperament virket også i negativ retning, han ble derfor året etter presset til å søke avskjed fra stillingen.[4]

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avgått fra stillingen som generalguvernør levde Sprengtporten resten av sine dager som privatperson, utenfor politikken. Om vinteren bodde han St. Petersburg og om sommeren på eiendommen Hietala ved Viborg. Sprengtporten døde 13. oktober 1819 i St. Petersburg.

Oppfatningene om Sprengtporten har vært svært ulike og skiftende, fra samtidens svenske som så han som forræder og til dagens finske som, tross hans mange feil, anerkjenner han som en avgjørende person for etableringen av et selvstendig Finland.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Georg Magnus Sprengtporten was a soldier and administrator whose defection to the service of Russia and energetic attempts to detach Finland from Sweden have made him a fairly controversial figure amongst Finnish historians. His actions were motivated, however, by the idea of forming a Finnish state, and he was in fact of key importance in the creation of the Grand Duchy of Finland.», oversettelse: «Göran Magnus Sprengtporten var en soldat og administrator hvis overgang til å tjene Russland og energiske forsøk på å skille Finland fra Sverige har gjort ham til en ganske kontroversiell person blant finske historikere. Hans handlinger ble imidlertid motivert av ideen om å etablere en finsk stat og han var sentral ved dannelsen av Storfyrstedømmet Finland», fra Finlands nationalbiografi
  2. ^ «He aided Jacob Magnus in taking control of Viapori and talking its garrison onto the side of the king. For this assistance, the king promoted him to lieutenant colonel, a reward that he considered inadequate.», oversettelse: «Han hjalp Jacob Magnus i å ta kontroll over Sveaborg og overbeviste garnisonen om å ta kongens parti. For dette bidraget forfremmet kongen han til oberstløytnant, en belønning han anså utilstrekkelig.», fra Finlands nationalbiografi
  3. ^ «Sprengtporten even sacrificed funds of his own in order to get his brigade armed when it seemed that the Crown would not provide finances for the purpose. Regular exercises were held for the brigade, and its officers were required to participate in various map and war exercises. At his official residence at Brahelinna Manor, Sprengtporten maintained an unofficial military college for young boys planning an army career. For all of this, he sacrificed not only money but also all his time. With his actions, Sprengtporten won the respect and admiration of his subordinates and of the whole Finnish officer corps.», oversettelse: «Sprengtporten brukte også egne midler for å bevæpne sin brigade når staten ikke var villig til å finansiere det. Jevnlige øvelser ble holdt for brigaden og dets offiserer ble pålagt å delta i ulike kart og krigsspil. Ved hans offisielle residens Brahelinna gods etablerte Sprengtporten et uoffisielt militærakademi for unge gutter interessert i en karriere i arméen. For alt dette ofret han ikke bare penger men også all sin tid. Med sin innsats vant Sprengtporten respekt og beundring fra underordnede og hele det finske offiserskorpset.», fra Finlands nationalbiografi
  4. ^ «Den 19 nov. 1808 förordnades han till den förste ryske generalguvernören i Finland, men på grund däraf, att han hade allmänna meningen i Finland emot sig och för öfrigt genom sitt häftiga, retliga lynne vållade höga vederbörande obehagligheter, började dessa snart finna honom besvärlig, hvarför han redan följande året förmåddes att begära afsked.», fra Svenskt biografiskt handlexikon
  5. ^ «Regardless of how severely his weaknesses and mistakes are condemned, it is thus an indisputable fact that his importance for the creation of an autonomous Finland is of a decisive nature.», oversettelse: «Uavhengig av hvor dypt hans svakheter og feil fordømmes, så er det et ubestridt faktum at hans betydning for dannelsen av et autonomt Finland var av en avgjørende natur.»fra Finlands nationalbiografi

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]