Gårdssag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Der der var rennende vann, kunne man demme opp og lage vannrenner som kunne drive vasshjul eller kvernkaller. Gårdssaga eller bygdesaga kom tidlig i bruk. Der var stort behov for planker, både til hus- og båtbygging.

De første plankesagene var oppgangssager og ren etterligning av arbeidsmåten for hånd: Man brukte et sagblad som var om lag meteren lengre enn stokken var tykk til, og så dro og skjøv man, mens sagåpningen ble holdt åpen med kiler, slik at bladet ikke kjørte seg fast. Ved å sette ei veiv på vasshjulakselen fikk man en opp- og nedbevegelse slik at stokken kunne geleides langsomt mot sagbladet. Stokken ble nå lagt på en benk med rulleanordning slik at det hele lot seg styre.

Senere kom sirkelsagblader og bedre måter å få mest mulig kraft inn i prosessen. Reimskivedrift gjorde at man kunne ha flere sagblader i gang på ett vasshjul (turbinhjul).