Fyrtøyet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon av Vilhelm Pedersen til H.C.Andersens eventyr Fyrtøyet. Tegningen viser den gamle heksa som ber soldaten klatre inn i et hult tre for å hente et fyrtøy.
Illustrasjon til The Tinder Box av Anne Anderson (1874-1930).

Fyrtøyet (dansk originaltittel Fyrtøjet) er et eventyr skrevet av H.C. Andersen i 1835.

Handling[rediger | rediger kilde]

Fyrtøyet handler om en soldat som kommer marsjerende bortover landeveien. På veien møter han en gammel heks som ber han hente et fyrtøy, som ligger gjemt i et hult tre. I det hule treet er det tre kamre. I hvert kammer er det en kiste som inneholder henholdsvis koppermynter, sølvmynter og gullmynter. Hver kiste blir bevoktet av en hund, med henholdsvis øyne så store som tekopper, møllehjul og tinntallerkener. Soldaten fyller lommene sine med gullmynter og blir heist opp i treet med fyrtøyet i hånden. Da spør han heksen om hva hun skal bruke fyrtøyet til, men da hun ikke vil ut med språket, hugger soldaten hodet av henne.

Soldaten hadde snart brukt opp alle pengene og en mørk og kald kveld kom han til å huske på fyrtøyet. Idet han slo ild, sprang hunden med øyne så store som tekopper frem og sa: «Hva befaler min herre.» Soldaten ba hunden skaffe ham litt penger og det gjorde den. Senere fikk soldaten den ideen at han ville se prinsessen. Han kalte på hunden med øyne så store som tekopper. Han ba hunden hente prinsessen. Det gjorde den og straks etter kom den spankulerende med prinsessen sovende på ryggen. Vel hjemme neste morgen fortalte prinsessen om en merkelig drøm hun hadde hatt om at hun hadde ridd på en hund bort til en soldat som hadde kysset henne.

Senere følte soldaten trang til å se prinsessen igjen og han lot derfor hunden hente henne. Men hoffdamen så det og løp etter. Da hun så hvilket hus hunden løp inn i, tegnet hun et kors på døren. Soldaten la imidlertid merke til korset og gjorde derfor et kors på alle dører slik at hoffdamen ikke kunne finne igjen huset. Men dronningen var klok og bant en pose med bokhvetegryn fast til prinsessen og klippet et lite hull i posen. Da hunden kom for å hente prinsessen igjen, drysset grynene ut og kongens menn fikk arrestert soldaten.

Der satt den arme soldaten i mørket og den følgende dag skulle han henges. Men ved daggry ba han en forbipasserende gutt hente fyrtøyet hans. Det gjorde gutten og da soldaten senere sto ved galgen og skulle fremsi sitt siste ønske, ba han om lov til å ta seg en pipe for siste gang. Da han fikk overrakt pipen, slo han ild tre ganger og alle de tre hundene trådte frem. Da ba soldaten dem om å slå i hjel kongen, dronningen og alle soldatene deres, og det gjorde de. Soldaten ble da kronet til konge og han fikk prinsessen til ekte. Bryllupet varte i åtte dager.

H.C. Andersen avslutter eventyret med setningen: ...og hundene sad med til bords og gjorde store øjne.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]