Furumåler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Furumåler
Furumåler
Furumåler
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bupalus piniaria
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: furumåler
Hører til: Ennominae, egentlige målere,
målere,
sommerfugler,
insekter
Habitat: på land
Utbredelse: i Norge nord til Nordland
Europa
Asia, Nord-Afrika.

Furumåler (Bupalus piniaria (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).

Furumåler er vanlig i skog i hele det sørlige Norge nord til grensen av Nordland. Den er utbredt i Europa og Asia.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen og hunnen er litt ulike i utseende, hunnen har lysere vinger enn hannen. Hunnens vinger er okergule, vanligvis med et noen mørkere tverrlinjer, samt en bred, svart spiss i framvingen. Hannens vinger er mer svartbrune med et større gulaktig eller hvitt felt i midten. Vingespennet er ca. 25-35 millimeter.

Hannens følehorn er kam-formet, mens hunnen har tråd-formet.

De unge larvene er helt blågrønne. Hodet og føttene er grønne. I eldre stadier framtrer det lyse lengdelinjer langs kroppen. Larven ligner en barnål, noe som gir den god kamuflasje.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Furumåleren flyr i slutten av juni og i begynnelsen av juli. Hunnen legger vanligvis sine egg på eldre furunåler, og helst i toppen av trærne, og et angrep begynner gjerne der. Flere egg legges i en enkel rad på den konkave siden av barnålene. Den unge nyklekte larven spiser på den ene siden av nålen. Når larven har blitt større begynner den ofte i spissen på nålen og spiser. Det blir bare stående igjen en midtstreng. Fordi midtstrengen står igjen tåler treet bedre et kraftig angrep.

Før forpuppingen er larvene 25-30 millimeter lang. Utvokste larver søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Puppestadiet er nede i skogbunnen. Furumåleren overvintrer som puppe.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Furumåler har opptrådt som skadedyr, med masseutbrudd. Det er ikke kjent noen masseutbrudd av furumåler i Norge. Men det har flere ganger vært alvorlig masseutbrudd flere steder i Europa.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]