Frukthagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sa'di besøker et tempel i India; illustrasjon fra et 1500-tallsmanuskript.

Sa'dis tekster «er usedvanlig rike på bilder, vakre, blomstrende og treffende bilder. Noen er opplagt hans egne, originale, men mye kan se ut til å være fellesgods, faste uttrykk som er tilegnet gjennom lange studier i skaldskap»[1]

Frukthagen (persisk: بوستان‎, Bustān) er et diktverk fra 1257 av den persiske dikteren Sa'di (ca 1200–83).

Verket består av ca 4100 dobbeltvers i mathnawi-form, og beskrives som et «moralistisk og anekdotisk poetisk verk»[2] Boken er mye sitert i de persiskspråklige landene Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. «Mange av versene er blitt til ordtak og stående uttrykk brukt som livsfilosofi eller allmennkunnskap og rettesnor i hverdagen.»[2]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Diktverket har ti hovedkapitler:

  1. Om rettferd, ledelse og god dømmekraft
  2. Om velgjerninger
  3. Om kjærlighet, beruselse og lidenskap
  4. Om ydmykhet
  5. Om godtakelse
  6. Om nøysomhet
  7. Om utdannelse
  8. Om takknemlighet
  9. Om anger og den rette vei
  10. Om bønn og bokens avslutning

Moralen i verket gjenspeiler en generell og pragmatisk etikk, som roser fyrsten, oppfordrer til gudsfrykt og til gode egenskaper - særlig ydmykhet. «En fremstilling av fyrstens gode gjerninger, som like gjerne kan tolkes som retningsgivende for fyrstens fremtidige liv og gjerning. Og så vidt generelle at det kan gjelde alle med makt, rikdom, autoritet.»[1] «Selv om Gud nevnes titt og ofte og tas til intekt for dette og hint, er det altså ikke som religiøst skrift Frukthagen kan ha betydning for noen, men som en rikholdig samling visdomsord fra en mann som 'har sett verden'. Fyndige, vakkert formulert.»[1]

«Selv om også Sa'di i Frukthagen fører leseren inn i mystikken, er boken et skattkammer av verdslig livsvisdom, i høy grad basert på forfatterens egne reiser og studier.»[3] Verket beskrives også som «stories aptly illustrating the standard virtues recommended to Muslims (justice, liberality, modesty, contentment) as well as of reflections on the behaviour of dervishes and their ecstatic practices».[4]

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Arne Ruste i innledningen til utgaven fra 2013
  2. ^ a b Nina Zandjani i forordet til utgaven fra 2013. Utdrag fra forordet som bloggtekst.
  3. ^ Tove Valmot i en forlagspresentasjon hos bokklubben.no
  4. ^ Persian Language & Literature hos iranchamber.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]