Fruentimmer
Ordet fruentimmer hadde i dansk opprinnelig betydningen «kvinneværelse», men ble senere brukt om en enkelt kvinne. Senere fikk ordet nedsettende betydning.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Ordet er i dansk lånt fra plattysk frûentimmer. Det tilsvarende ordet på høytysk er Frauenzimmer. Den opprinnelige betydningen av ordet er «kvinneværelse»; det tyske ordet Zimmer betyr «bygningstømmer» eller «værelse».
Betydning[rediger | rediger kilde]
Fra betydningen «kvinneværelse» fikk ordet etterhvert betydningen «samling av kvinner», før det til slutt fikk betydningen «en kvinne». Ordet kom neppe inn i dansk før på 1500-tallet, og betydningen «en enkelt kvinne» kjennes først fra 1600-tallet. Betydningen «kvinneværelse» forsvant stort sett omkring 1700, mens den kollektive betydningen «kvinner» holdt seg til over midten av 1700-tallet. Et eksempel finnes i Holbergs Jacob von Tyboe: Kan Herren ikke erindre forgangen til Bryllupet, da Herren dandtzede, hvilken Smilen og Hvisken der strax blev mellem Fruentimmeret?[1] Senere fikk ordet nedsettende betydning. En fornem kvinne ble i stedet betegnet med det franske dame. I litteraturen er ordet "offentlig fruentimmer" blitt brukt som et begrep på en prostituert. Et eksempel på bruk av begrepet er i beskrivelsen av den fattige kvinnen i «En god samvittighet» av Alexander Kielland.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Actus II, Scene 2.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- V. Dahlerup: «Fruentimmer», i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind IX, s. 72. København: J. H. Schultz, 1919.