Frittgående barn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Frittgående barn (engelsk free-range kids) er en barneoppdragelsesfilosofi der tilhengerne mener det er til det beste for barna at de lærer seg å mestre små og store utfordringer i hverdagen på egenhånd. Begrepet ble introdusert av den amerikanske spaltisten Lenore Skenazy i hennes faste spalte i The New York Sun 1. april 2008.

Etter å ha latt sin ni år gamle sønn ta undergrunnsbanen fra sentrum og hjem uten følge, fikk Skenazy sterk og variert respons fra sine omgivelser. Noen så det som en form for omsorgssvikt, mens andre var bifallende. Etter avisartikkelen ble hun invitert til fjernsynsprogram for å diskutere emnet, startet en egen blogg, og utga i april 2009 boka Free-Range Kids: Giving Our Children the Freedom We Had Without Going Nuts with Worry. Boken ble utgitt på norsk med tittelen Frittgående barn i juni 2010.

Frittgående barn er beslektet med barneoppdragelsesfilosofien «slow parenting», foreldre som bevisst toner ned barnas deltagelse i organiserte aktiviteter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]