Fritiof och Carmencita
«Fritiof och Carmencita», iblant kalt «Samborombón» etter tekstens begynnelse, er én av Evert Taubes mest kjente og elskede viser. Teksten handler om hvordan Fritiof Andersson danser tango med den søte Carmencita i byen Samborombón, frir til henne, men får nei.[1]
Taube skrev mange viser om temaet den verdensvante mannen treffer en liten kvinne som blir helt bedåret. «Fritiof och Carmencita» (skrevet i 1937) skiller seg fra disse, ettersom det her er han som blir bedåret og hun som avviser ham.
I sangen «Tango i Nizza» kommer Taube tilbake til paret, hvor Carmencita oppsøker ham et ukjent antall år senere i Nizza (Nice) for å bevise sin kjærlighet og forklare at hun avviste ham for å erte.
Taube tok navnet på byen fra elven Samborombón som munner ut i den vidstrakte Samborombombukten (Bahía Samborombom), 160 kilometer sørøst for Buenos Aires.
Byen, hvor hendelsene som inspirerte til visen fant sted, heter i virkeligheten Cerro de la Gloria.
Norske versjoner[rediger | rediger kilde]
Arne Svendsen og hans sønn Herberth har skrevet norske tekster. De norske titlene er «Carmencita».
Innspillinger[rediger | rediger kilde]
| År | Sangtittel | Artist | Tekstforfatter | Platetype | Platemerke og katalognummer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1937[2] | «Carmencita» | Tip Top Band og Jens Book-Jenssen | Arne Svendsen | 78-plate | Columbia GN 422 |
| 1937[3] | «Carmencita» | Holts trio Hurraboys m. refr. Aage Braarud |
Herberth | 78-plate | His Master's Voice A.L. 2409 |
Nynorsk versjon[rediger | rediger kilde]
Hartvig Kiran har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Fritiof og Carmencita». Kirans versjon ble fremført av Rolf Just Nilsen i Så lenge skuta kan gå. Ein kabaret bygd på Evert Taubes viser i 1978. Musikalsk ansvarlig var Egil Monn-Iversen. Sangen ble også utgitt på dobbelt-LP-platen Så lenge skuta kan gå (Polydor 2672 051) i 1979.[4]