Fristelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fristelser
orig. Red Dust
Fristelser
Original filmplakat.
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Victor Fleming
Produsent Hunt Stromberg (ukreditert)
Irving Thalberg (ukreditert)
Manus Wilson Collison (teaterstykke)
John Lee Mahin (manus)
Medvirkende Clark Gable
Jean Harlow
Gene Raymond
Mary Astor
Sjeffotograf Harold Rosson
Arthur Edeson (ukreditert)
Klipp Blanche Sewell
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgitt 22. oktober 1932 USA
Lengde 83 min

Fristelser (originaltittel: Red Dust) er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1932, regissert av Victor Fleming og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Jean Harlow, Gene Raymond og Mary Astor. Filmen handler om en plantasjeleder som forelsker seg i konen til en av arbeiderne sine. En prostituert kvinne som er forelsket i ham blir sjalu på forholdet deres. Manus er skrevet av John Lee Mahin, basert på Broadway-teaterstykket Red Dust, skrevet av Wilson Collison, fra 1928.

Filmen ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene.

I 1953 ble en nyinnspillingen av filmen utgitt, med Clark Gable, Ava Gardner og Grace Kelly i hovedrollene.

Handling[rediger | rediger kilde]

Jean Harlow i Fristelser.

Dennis Carson har vokst opp på en gummiplantasje i Indokina der han fortsatt arbeider som leder. En dag ankommer Gary Willis som skal begynne å arbeide for han. Gary har tatt med seg sin vakre kone Barbara, som Dennis straks blir forelsket i. Prostituerte Vantine er forelsket i Dennis, men han er ikke interessert i noe forhold med henne.

For å få være alene med Barbara sender Dennis hennes ektemann på et oppdrag i en sump som kommer til å ta flere uker. Til Vantines store fortvilelse innleder Dennis og Barbara et forhold mens Gary er borte. Da Dennis kommer innom Gary for å se hvordan arbeidet går, har han også tenkt å fortelle han hva som har skjedd. Han ombestemmer seg da han innser at Gary virkelig elsker sin kone og kan tilby henne et langt bedre liv enn det han selv kan.

Da Dennis vender hjem igjen blir han oppsøkt av Vantine og forteller henne hva som har skjedd. De begynner å kysse, men blir tatt på fersken av Barbara. Dennis later da som han bare hadde utnyttet henne og aldri mente noe seriøst, noe som fører til at hun blir rasende og skyter han. Like etterpå kommer Gary stormende inn. Han hadde hørt sladder om forholdet og ble bekymret. Vantine lyver og sier at Barbara skjøt Dennis da han prøvde å forføre henne, og at ingenting har skjedd mellom dem. Gary tror på henne og sammen med sin kone bestemmer han seg for å reise tilbake til der de kom fra og forlate plantasjen for godt. Dennis på sin side ender opp sammen med Vantine.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Mary Astor og Clark Gable i Fristelser.

John Lee Mahin skrev manuset basert på teaterstykket Red Dust, skrevet av Wilson Collison.[1] Det hadde premiere på Broadway 2. januar 1928, med Curtis Cooksey, Sydney Shields, Jerome Collamore, Lenore Meyrick-Sorsby og Leonard Mudie i hovedrollene.[2] Metro-Goldwyn-Mayer kjøpte rettighetene til teaterstykket i 1930 og vurderte å filmatisere det med enten Joan Crawford eller Norma Shearer. Ingen av dem var interessert, og prosjektet ble da lagt på is frem til 1932, da Mahin endret manuset fra et melodrama til en komedie.[3] John Gilbert var opprinnelig tiltenkt den mannlige hovedrollen, mens Paul Bern overbeviste produsenten Irving Thalberg om å gi den kvinnelige hovedrollen til hans kone, Jean Harlow.[4] Bern ønsket at hun skulle hjelpe til med å redde Gilberts dalende popularitet. Da Mahin så Clark Gable i en film, tipset han produsenten Hunt Stromberg om at Gable ville passe bedre sammen med Harlow, og det ble derfor bestemt at han skulle erstatte Gilbert.[3] Thalberg bestemte seg da for å erstatte regissøren Jacques Feyder med Victor Fleming.[4]

Den 5. september 1932 begikk Bern selvmord, to måneder etter at han giftet seg med Harlow. Innspillingen av filmen var allerede i gang, men det var usikkert om Harlow kom til å være i stand til å fullføre. Det ble imidlertid ingen forsinkelser ettersom Fleming spilte inn scener som hun ikke trengte å delta i.[5] MGM-sjefen Louis B. Mayer tilbudte i mellomtiden Tallulah Bankhead å overta Harlows rolle. Hun takket nei og kalte det «en av de mest snuskete handlingene noensinne».[5] Den 12. september var Harlow tilbake på settet og fullførte filmen.[6]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene.[7] Variety var positive, men mente likevel manuset hadde sine svakheter. Astors prestasjoner ble karakterisert som «ok», men likevel veldig klisjefylte. Gable og Harlow fikk derimot ros for sine rolletolkninger.[8] Time trakk spesielt frem Harlows prestasjoner og mente hun hadde de beste replikkene.[9] Mordaunt Hall i The New York Times bemerket også at Harlows replikker fikk mest latter fra publikum, men generelt sett lot han seg ikke imponere over dialogen i filmen. Han mente at både Harlow, Gable og Astor passet i sine roller, mens både Raymond og Marshall gjorde en god innsats i sine mindre roller.[10] Richard Watts jr. i New York Herald Tribune lot seg spesielt begeistre over Harlow, som han mente var en begavet komedieskuespillerinne. I tillegg mente han at hun lyktes med å gjøre rollefiguren sin både troverdig og sympatisk.[9]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
2006 Utvalgt til bevaring i National Film Registry

Nyinnspilling[rediger | rediger kilde]

Mogambo, en nyinnspillingen av filmen, ble utgitt i 1953 med Clark Gable, Ava Gardner og Grace Kelly i hovedrollene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Screenplay info for Red Dust (1932)». Turner Classic Movies. 
  2. ^ «Red Dust ». Internet Broadway Database. 
  3. ^ a b Golden, Eve (1991). Platinum Girl: The Life and Legends of Jean Harlow. Abbeville Press. s. 98. ISBN 978-1558592148. 
  4. ^ a b Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. s. 94. ISBN 978-0385421577. 
  5. ^ a b Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. s. 113. ISBN 978-0385421577. 
  6. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. s. 123. ISBN 978-0385421577. 
  7. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. s. 132. ISBN 978-0385421577. 
  8. ^ «Review: ‘Red Dust’». Variety. 1. januar 1932. 
  9. ^ a b Conway, Michael; Ricci, Mark (1965). The Films of Jean Harlow. Cadillac Publishing Co. s. 79. 
  10. ^ Hall, Mordaunt (5. november 1932). «In Gloomy Indo-China». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]