Fristelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fristelser
Orig. Red Dust
Red-Dust-1932-film-poster.jpg
Original filmplakat.
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Victor Fleming
Produsent Hunt Stromberg (ukreditert)
Irving Thalberg (ukreditert)
Manus Wilson Collison (teaterstykke)
John Lee Mahin (manus)
Medvirkende Clark Gable
Jean Harlow
Gene Raymond
Mary Astor
Sjeffotograf Harold Rosson
Arthur Edeson (ukreditert)
Klipp Blanche Sewell
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgivelsesår 22. oktober 1932 USA
Lengde 83 min
Budsjett $ 408 000
IMDb-profil
Medietilsynet

Fristelser (engelsk: Red Dust) er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1932 regissert av Victor Fleming og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Jean Harlow, Gene Raymond og Mary Astor. Filmen handler om en plantasjeleder som forelsker seg i konen til en av arbeiderne sine. En prostituert kvinne som er forelsket i ham blir sjalu på forholdet deres. Manus er skrevet av John Lee Mahin, basert på teaterstykket Red Dust skrevet av Wilson Collison.

Filmen ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene.

Handling[rediger | rediger kilde]

Jean Harlow i Fristelser.

Dennis Carson har vokst opp på en gummiplantasje i Indokina der han fortsatt arbeider som leder. En dag ankommer Gary Willis som skal begynne å arbeide for han. Gary har tatt med seg sin vakre kone Barbara, som Dennis straks blir forelsket i. Prostituerte Vantine er forelsket i Dennis, men han er ikke interessert i noe forhold med henne. For å få være alene med Barbara sender Dennis hennes ektemann på et oppdrag i en sump som kommer til å ta flere uker. Til Vantines store fortvilelse innleder Dennis og Barbara et forhold mens Gary er borte. Da Dennis kommer innom Gary for å se hvordan arbeidet går, har han også tenkt å fortelle han hva som har skjedd. Han ombestemmer seg da han innser at Gary virkelig elsker sin kone og kan tilby henne et langt bedre liv enn det han selv kan. Da Dennis vender hjem igjen blir han oppsøkt av Vantine og forteller henne hva som har skjedd. De begynner å kysse, men blir tatt på fersken av Barbara. Dennis later da som han bare hadde utnyttet henne og aldri mente noe seriøst, noe som fører til at hun blir rasende og skyter han. Like etterpå kommer Gary stormende inn. Han hadde hørt sladder om forholdet og ble bekymret. Vantine lyver og sier at Barbara skjøt Dennis da han prøvde å forføre henne, og at ingenting har skjedd mellom dem. Gary tror på henne og sammen med sin kone bestemmer han seg for å reise tilbake til der de kom fra og forlate plantasjen for godt. Dennis på sin side ender opp sammen med Vantine.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

John Gilbert og Greta Garbo var opprinnelig tiltenkt hovedrollene, men Paul Bern overbeviste produsenten Irving Thalberg om å heller gi den kvinnelige hovedrollen til hans kone, Jean Harlow.[1] Bern ønsket at hun skulle hjelpe til med å redde Gilberts dalende popularitet. Da produsenten Hunt StrombergClark Gable i en film ble det imidlertid bestemt at han skulle erstatte Gilbert.[1] Thalberg bestemte seg da for å erstatte regissøren Jacques Feyder med Victor Fleming.[1]

Den 5. september 1932 begikk Bern selvmord, to måneder etter at han giftet seg med Harlow. Innspillingen av filmen var allerede i gang, men det var usikkert om Harlow kom til å være i stand til å fullføre. Det ble imidlertid ingen forsikelser ettersom Fleming spilte inn scener som hun ikke trengte å delta i.[2] Metro-Goldwyn-Mayer-sjefen Louis B. Mayer tilbudte i mellomtiden Tallulah Bankhead å overta Harlows rolle. Hun takket nei og kalte det «en av de mest snuskete handlingene noensinne».[2] Den 12. september var Harlow tilbake på settet og fullførte filmen.[3]

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene.[4] Variety var positive, men mente likevel manuset hadde sine svakheter. Astors prestasjoner ble karakterisert som «ok», men likevel veldig klisjefylte. Gable og Harlow fikk derimot ros for sine rolletolkninger.[5] Time trakk spesielt frem Harlows prestasjoner og mente hun hadde de beste replikkene. Hennes tolkning av rollen som Vantine ble sammenlignet med skuespillerinnen Jeanne Eagels.[4]

I 2006 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry.

Nyinnspilling[rediger | rediger kilde]

Mogambo, en nyinnspillingen av filmen, ble sluppet i 1953 med Clark Gable, Ava Gardner og Grace Kelly i hovedrollene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 94
  2. ^ a b Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 113
  3. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 123
  4. ^ a b Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 132
  5. ^ «Red Dust», Variety, 1. januar 1932.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]