Frihetsmonumentet (Ruse)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frihetsmonumentet i Ruse

Frihetsmonumentet (bulgarsk: Паметник на свободата, Pametnik na svobodata) i Ruse i Bulgaria, ble bygget i begynnelsen av det 20. århundret av den italienske skulptøren Arnoldo Zocchi. Idag utgjør skulpturen en del av byvåpenet.

Ruses byvåpen

Monumentet har en pyramidal form. Statuen på toppen er en kvinneskikkelse som holder et sverd i den ene hånden mens hun med sin venstre hand peker i den retningen som de nasjonale frigjørerne kom fra. En av de to løvene i bronse ved sokkelen river med kjevene sine i stykker slaveriets lenker mens den andre forsvarer frihetens skjold. På pidestallen er det relieffer med scener av motstandskampen. To kanoner er plassert på baksiden.

Det nøyaktige årstallet for avdukingen av statuen er usikkert, men det antas å være enten 1906, 1908 eller 1909.[1] Under enhver omstendighet er det enighet om at det skjedde 11. august.

Grunnsteinen ble lagt i 1890 i ungdomsparken under nærværet av knjaz Ferdinand I av Bulgaria. Fem år senere ble det besluttet å flytte monumentet til byparken, en tidligere tyrkisk kirkegård, som på dette tidspunktet var blitt byens sentrale kvarter. Parken som opprinnelig var omgitt av et smijernsgjerde og lukket om natten, ble først oppkalt etter knjaz Boris, den nylig fødte arving til tronen. Senere ble området kalt Botev kvartalet og etter 9. september 1944, Leninplassen.

Den opprinnelige planen gikk ut på at monumentet skulle bære en statue av ”frigjøringstsaren” Aleksander II av Russland, slik det finnes en av i Sofia, Bulgarias hovedstad. Videre skulle det være to statuer av revolusjonære ved sokkelen. I 1907 ble det bestemt å fravike planene om Aleksander på toppen av pidestallen.

Ferdinand den første som nylig hadde blitt utnevnt til tsar etter samlingen av Bulgaria, ble forespurt om å avgjøre monumentets åpningsdag. I mangel av svar fra tsaren ble 11. august valgt. Dette var også var den avgjørende dato for slaget ved Shipka under Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Seremonien gikk over tre dager, med avdukingen som avslutning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slik: Lebikyan, Hachik (2002). The revolutionaries' monument in Rousse. ISBN 978-954-9906-48-6.