Frihandelsområde
Et frihandelsområde blir gjerne ansett som den minst omfattende av fire former for internasjonal økonomisk integrasjon. Frihandelsområder kjennetegnes ved at handelshindringer som toll og kvoter på handel mellom medlemslandene blir fjernet, mens medlemmene beholder sine individuelle handelshindringer overfor land utenfor frihandelsområdet. Tollunion, fellesmarked og økonomisk union er mer omfattende former for økonomisk integrasjon mellom stater.
Frihandelsområder[rediger | rediger kilde]
North American Free Trade Area (NAFTA), som ble satt i funksjon i 1994, var et frihandelsområde bestående av Canada, USA og Mexico. Denne frihandelsavtalen var spesiell fordi den integrerte to høyt utviklede industriland med et utviklingsland. President Donald Trump satte i gang reforhandling av avtalen etter at han kom til makten i 2017, og fra 1. juli 2020 ble avtalen erstattet med United States–Mexico–Canada Agreement.[1]
ASEAN Free Trade Area (AFTA) er ASEAN-landenes frihandelsavtale. Selv om dette frihandelsområdet ikke inkluderer noen etablerte industriland, er variasjonene i økonomiske strukturer og økonomisk utviklingsnivå svært store.
RCEP (Regional Comprehensive Economic Partnership) er en frihandelsavtale mellom 15 land i Asia–Stillehavsregionen. Avtalen ble undertegnet 15. november 2020 på toppmøtet i Organisasjonen for sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN). Avtalen trer i kraft etter at den er ratifisert av de respektive medlemsland, noe som kan ta inntil to år.[2] RCEP kommer både i innbyggertall (2,2 milliarder) og BNP til å være verdens største frihandelsområde.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ As New NAFTA Takes Effect, Much Remains Undone. The New York Times. Besøkt 2. november 2020.
- ^ a b Verdens største frihandelsavtale kan være en enorm seier for Kina. abcnyheter. Besøkt 26. november 2020.
Kilder[rediger | rediger kilde]
Dicken, Peter (2003). Global shift. London: SAGE Publications Limited.