Friedrich von Lindequist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Friedrich von Lindequist (født 15. september 1869 i WosteritzRügen, død 15. juni 1945 på Gut Macherslust ved Eberswalde-Finow) var en tysk koloniembedsmann, diplomat og politiker. Han var guvernør i Tysk Sørvest-Afrika fra 1905 til 1908. Senere ble han statssekretær i Kolonikontoret, dvs. koloniminister.

Han begynte i 1892 som regjeringsassessor i koloniavdelingen i Auswärtiges Amt. Året etter kom han første gang til Tysk Sørvest-Afrika (nå Namibia), der han arbeidet for guvernør Theodor Leutwein og ledet regionalbyrået i Windhoek, med ansvar for forvaltningen av en tredjedel av kolonien. Året etter ble han i tillegg utnevnt til dommer. I 1896 ble han utnevnt til stedfortreder for guvernøren, med rang som regjeringsråd. Fra 1900 arbeidet Lindequist som forvaltningssjef for den tyske generalkonsul i Kappstaden, og to år senere ble han selv utnevnt til generalkonsul.

I november 1905 ble Lindequist utnevnt til guvernør i Tysk Sørvest-Afrika. Han ble da den første sivile guvernøren. Det skjedde i sluttfasen av herero-oppstanden. Lindequist hadde akseptert posten under forutsetning av at Lothar von Trotha ble fjernet som kommandant på grunn av sin brutale krigføring og det Lindequist mente var Trothas umenneskelighet. Lindequist mente Trothas kompromissløse holdning var en viktig grunn til eskaleringen av oppstanden.

I 1906 ble Lindequist utnevnt til æresdoktor ved Universität Greifswald. Allerede i 1907 hadde Lindequist blitt utnevnt til understatssekretær i Kolonikontoret i Berlin. 10. juni 1910 etterfulgte han Bernhard Dernburg som statssekretær og dermed leder av kontoret. Han trakk seg 3. november 1911 i protest mot den tysk-franske Marokko-Kongo-traktaten.

Han var nestformann i Det tyske koloniselskap fra 1914 til 1933.