Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard

Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard (født 29. november 1795, død 12. mai 1867 var en tysk arkeolog. Han var en av grunnleggerne av Instituto di corrispondenza archeologica, som var det første internasjonale arkeologiske selskap.

Gerhard ble født i Posen, og fikk sin utdannelse i Breslau og Berlin. I 1816 fikk han et godt rykte gjennom sine Lectiones Apollonianae, og han ble snart etter utnevnt til professor i Posen. På grunn av dårlige øyne sa han fra seg professoratet i 1819, og i 1822 reiste han til Roma hvor han skulle bli i femten år.

Sammen med Preussens ambassadør til Roma Christian von Bunsen og andre var Gerhard i 1829 en av grunnleggerne av Instituto di corrispondenza archeologica (Instituttet for arkeologisk korrespondanse). Modellen for internasjonalt samarbeid og systematisk vitenskapelig publikasjon var inspirert av naturvitenskapsmannen og oppdageren Alexander von Humboldt. Gerhard var instituttets første sekretær.

I 1837 vendte han tilbake til Tyskland, hvor han ble ansatt som arkeologi ved Det kongelige museum. I 1844 ble han innvalgt i Preußische Akademie der Wissenschaften og utnevnt til professor ved Friedrich-Wilhelms-Universität.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Gerhard bidro til Platners Beschreibung der Stadt Rom. Han publiserte og en stor mengde artikler i arkeologiske tidsskrifter, spesielt i instituttets Annali og vitenskapsakademiets tidsskrift. Han gav også ut flere illustrerte kataloger over oldsaker i Berlin, Napoli og Vatikanmuseene. Verkene han forfattet alene er:

  • Antike Bildwerke (Stuttgart, 1827–1844)
  • Auserlesene griech. Vasenbilder (1839–1858)
  • Etruskische Spiegel (1839–1865)
  • Hyperboreisch-röm. Studien (bd. i., 1833; bd. ii., 1852)
  • Prodromus mytholog. Kunsterklärung (Stuttgart og Tübingen, 1828)
  • Griech. Mythologie (1854–1855)
  • Gesammelte akademische Abhandlungen und kleine Schriften (posthumt i 2 bd., Berlin, 1867)