Friedrich Georg Wieck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Georg Wieck
Født24. juli 1800[1]Rediger på Wikidata
Schleswig
Død17. jan. 1860[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Leipzig[2]
BeskjeftigelseSkribent, industrieier,[3] gründer,[3] oversetter[3]
NasjonalitetTyskland
SpråkTysk[4]

Friedrich Georg Wieck (født 24. juli 1800 i Slesvig i hertugdømmet Slesvig, død 17. januar 1860 i Leipzig) var en tysk industridrivende og forfatter innen teknikk.

Liv[rediger | rediger kilde]

Wieck var sønn av en slesvigsk forretningsmann, som handlet med manufakturvarer, tekstiler og motevarer samt med svenske produkter. Etter at han hadde fullført skolen i sin hjemby, sendte faren ham i 1815 til firmaet «Eisenstuck & Co.», en handelspartner i Annaberg i Sachsen, for videre utdannelse. Her lærte han som hjelper manuelt blondeveveri. Etter en englandsreise i 1827 utviklet han ideen om å fremstille blonder ved hjelp av engelske bobinettspinnemaskiner også i Sachsen. Sammen med broren Heinrich og konstruktøren Wilhelm Schönherr begynte Wieck med kopieringen av de engelske maskinene. Hans bobinettvevestol fra 1829/39 var den første av denne typen maskiner som var fremstilt i Tyskland

For å skaffe kapital omvandlet Wieck i 1830 firmaet til «aksjeforeningen for saksisk bobinettmanifaktur» (Aktienverein der Sächsischen Bobinett-Manufaktur), et av de første aksjeselskapene i Chemnitz-regionen. Produksjonen startet med 14 egenfabrikerte maskiner. Snart vokste firmaet og flyttet inn i lokalene til «Bernhardsche Spinnerei» i Harthau. Riktignok kunne Wiecks maskiner i lengden ikke holde tritt med konkurransen fra England på pris, da englenderne hadde introdusert en rekke tekniske nyvinninger i sine maskiner. Etter at prisene for bobinettstoff sank hurtig i midten av 1830-årene, ble firmaet oppløst i 1838. Wieck forsøkte flere ganger forgjeves å få foten innenfor forretningslivet igjen. Til sist ga han seg i kast med økonomisk og teknisk journalistikk.

I flere verker beskrev Wieck utførlig Sachsens manufakturer og fabrikker. I «Gewerbeblatt für Sachsen» offentliggjorde han regelmessig om tekniske nyvinninger og oppfinnelser. Fra 1840 utgav han med «Erzgebirgischer Courier mit Herberge» en egen ukesavis. I tillegg skapte Wieck seg et navn som oversetter av teknisk litteratur fra engelsk til tysk. Han interesserte seg også for patentbeskyttelse for oppfinnelser.

Friedrich Georg Wieck tilbragte sine siste leveår i Leipzig. Her døde han den 17. januar 1860.

Fortjenester[rediger | rediger kilde]

Wieck utviklet seg som journalist til en talsperson for saksiske entreprenører. I sine skrifter forsvarte han interessene til borgerskapet i Chemnitz og i Erzgebirge. Han gikk bl.a. i bresjen for byggingen av en jernbane i Erzgebirge og for etableringen av et teknisk utdannelsessted. Han engasjerte seg også kulturelt. Wieck var blant grunnleggerne av «Chemnitz' teater-aksjeselskap» (Chemnitzer Theater-Aktiengesellschaft). Hans skildringer av den saksiske industris tilstand formidler et inntrykksfullt og vidtgående objektivt bilde fra tiden rundt den industrielle revolusjon.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Grundsätze des Patentwesens, Chemnitz 1839, Digitalisat
  • Industrielle Zustände Sachsens, 1840, Digitalisat
  • Sachsen in Bildern, 1841
  • Die Manufaktur- und Fabrikindustrie des Königreichs Sachsen, Leipzig, 1845, Digitalisat
  • Das Buch der Erfindungen, Gewerbe und Industrien, flere opplag, forlag: Otto Spamer, Leipzig

Utgiver av Deutsche Illustrierte Gewerbezeitung, Berlin, 26.1861 – 35.1870

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0223896, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0223896, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Uhlmann: Friedrich Georg Wieck. i: Erzgebirgische Heimatblätter. Hefte 3/1991. S. 85-86.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]