Friedrich Carl von Schönborn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Carl von Schönborn
Født3. mars 1674[1][2]Rediger på Wikidata
Mainz[3]
Død26. juli 1746[2]Rediger på Wikidata (72 år)
Würzburg[4]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1728–), diakon (1728–), diakon (1728–), katolsk biskop (1728–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedJohannes Gutenberg-universitetet i Mainz[5]
University of Paris (1698–)[5]
Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg[5]
La Sapienza (16911693)[5]
Universitetet i Wien (1694–)[5]
FarMelchior Friedrich Schönborn
MorMaria Anna Sophia Johanna von Boineburg-Lengsfeld
Søsken
11 oppføringer
Johann Philipp Franz von Schönborn
Rudolf Franz Erwein von Schönborn
Franz Georg von Schönborn
Anselm Franz Graf von Schönborn-Buccheim
Maria Eleonora Schönborn-Buchheim
Maria Anna, Gräfin von Schönborn
Hugo Damian von Schönborn
Marquard Wilhelm Graf von Schönborn
Anna Maria Philippina, Gräfin von Schönborn-Buchheim
Maria Sophia, Gräfin von Schönborn
Gräfin Anna Charlotte Maria von Schönborn
GravlagtWürzburger Dom
UtmerkelserHonorary citizen of Mukachevo

Det østerrikske Bundeskanzleramt var opprinnelig bygget som Geheime Hofkanzlei for von Schönborn.
Schloss Werneck

Friedrich Carl von Schönborn (født 3. mars 1674 i Mainz, død 26. juli 1746 i Würzburg) var fyrstbiskop av Würzburg og Bamberg og riksvisekansler for Det tysk-romerske rike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Friedrich Carl von Schönborn var andre sønn av den kurmainzske statsminister og nevø av Mainz' kurfyrst-erkebiskop, Lothar Franz von Schönborn. Hans eldre bror og for-forgjenger i Würzburg var Johann Philipp Franz von Schönborn. Hans yngre brødre var Hugo Damian von Schönborn og Franz Georg von Schönborn.

I 1681 ble han sendt for å studere ved jesuittenes skole i Aschaffenburg. Havn ble domherrere i Würzburg i 1683 og i Bamberg i 1685. Han studerte så sammen med sin bror Johann Philipp Franz i Würzburg, Mainz, Aschaffenburg og Roma (Germanicum). Hans Grand Tour bragte ham til Nederlandene, England og Frankrike. Han avsluttet studiene ved Sorbonne.

Han mottok de lavere vigsler i 1701. I 1703/4 sendte hans onkel Lothar Franz som envoyé for erkebispedømmet Mainz til det keiserlige hoff i Wien.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble sendt på diplomatiske oppdrag til Polen, Sverige, Preussen og Sachsen. Han formidlet mellom keiseren og paven under den spanske arvefølgekrig, og sikret seg Habsburgernes tillit, noe som imidlertid var til hinder for at han kunne etterfølge sin onkel som kurfyrste-erkebiskop i Mainz.[trenger referanse]

Etter onkelen Lothar Franz' død i 1729 kunne han etterfølge ham som fyrstbiskop av Bamberg, og et halvt år senere fikk han også bispedømmet Würzburg. Hans regjeringstid var økonomisk og kunstnerisk en blomstringstid for begge de frankiske høystiftene.[trenger referanse] Han var byggherre eller renovator for omkring hundre kirkebygg, byggherre for sommerresidensen Schloss Werneck, Münsterschwarzach og etter 24 års byggetid den som fullførte oppføringen av den berømte fyrstbiskoppelige Würzburg-residensen.[trenger referanse] Schönborns byggeiver var uten paralleller i høystiftenes historie, og bidro også til stor velstand.[trenger referanse]

Hans reformer innen justis og forvaltning var preget av tidlig-opplysningstidsstrømninger.[trenger referanse] Han ga også universitetene massiv støtte, og var særlig opptatt av naturvitenskaper og medisin.[trenger referanse]

Med hans død ble en æra av Schönborn-fyrsters regjeringstid avsluttet.

Han er en slektning av den langt senere kardinal Christoph von Schönborn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Friedrich Karl, Graf (count) von Schonborn, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Karl-Graf-von-Schonborn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e doi.org[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Friedrich Karl von Schönborn på katafalken, 1746