Fridthjof Økland
| Fridthjof Økland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. apr. 1893[1] Arendal[2][3] | ||
| Død | 10. juni 1957[2][1][4] (64 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Entomolog, zoolog, professor (zoologi, 1953–) | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1925) | ||
| Søsken | Rosa Økland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johannes Fridthjof Økland (1893–1957) var en norsk zoolog som arbeidet hovedsakelig med entomologi (insekter). Fra 1953 var han professor i zoologi ved Universitetet i Oslo.
Fridthjof Økland er omtalt som … en god foreleser og popularisator.[5] Han var flittig møtedeltaker på møtene i Norsk entomologisk forening og hadde ofte gode innlegg i debatter. Han var … en vennlig og omgjengelig mann med en behagelig framtreden som skaffet han mange venner[6];.[7] Arne Semb-Johansson forteller at Økland var en svært allsidig person innen zoologien og hadde greie på både fugl og mye annet .[8]
Naturforskeren[rediger | rediger kilde]
Fridthjof Økland ble tidlig interessert i naturen og insekter og studerte ved Universitetet i Kristiania, hvor han tok matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen i 1920. I 1925 ble han Dr. philos på et arbeide om Die Verbreitung der Landgastropoden Norweges (landlevende snegler i Norge).
Han var en periode i sin studietid vitenskapelig assistent ved Zoologisk laboratorium ved Universitetet i Oslo. I 1920 ble han dosent ved Norges landbrukshøgskole, på Ås, en stilling han hadde til 1953. Han var fra 1953 professor i zoologi, ved Universitetet i Oslo.
Fridthjof Økland interesserte seg for flere ulike laverestående dyregrupper. De senere årene var han mest opptatt av dyregeografi og økologi. Han var en av initiativtakerne til å opprette det internasjonale tidsskriftet Zoogeographica i 1912. Han var redaktør frem til 1942, da tidsskriftet måtte opphøre på grunn av vanskelige politiske forhold under den andre verdenskrig.
Fridthjof Økland var med i redaksjonen i Norsk Entomologisk Tidsskrift fra 1936 til 1957. Han var aldri styremedlem i Norsk Entomologisk Forening, men huskes som en av de mest trofaste møtedeltakerne. Møtene ble av og til holdt i hjemmet til Mia og Fridthjof Økland, blant annet ble foreningens 40-årsjubileum holdt der, dette var under krigen, i 1944.
Skogmaur[rediger | rediger kilde]
Ett av Øklands arbeider vakte stor oppmerksomhet og omhandlet en studie av skogsmaurens innsamling av bladlussukker. Fra en bjørk, samlet han maur som krøp oppover og nedover trestammen. Disse ble sortert, tørket i grupper på 100 maur og veid. Det viste seg at maur som klatret ned stammen, i gjennomsnitt var 1 mg. tyngre enn de som klatret oppover. Utfra dette beregnet Øklandat at en normal maurkoloni samlet omtrent 10 kg. sukker i løpet av en sommer. Han hevdet at i Nord-Europa er bladlussukker en større andel av skogmaurens næring enn hva den er i Mellom-Europa.[9] I et annet arbeide undersøkte han skogmaurens arbeidsfordelig, ved å merke enkelte maur med farger. Han fant ut at maurene i perioder var spesialisert på bestemte arbeidsoppgaver.
Forfatteren[rediger | rediger kilde]
Fridthjof Økland har skrevet en rekke publikasjoner, ikke bare om insekter, men ferskvanns-, landlevende snegler, leverikte, edderkoppdyr, fugler og om planarier .[10]
- … mangelfull liste …
- 1925 – Die Verbreitung der Landgastropoden Norweges (doktoravhandling)
- 1930 – Wieviel «Blattlauszucker» verbraucht die rote Waldameisen (Formica rufa). Biolog. Zentralbl. 50, Side 449-459.
- 1948 – Hvilken fugl er det? (medforfatter: Marit Sommerfeldt)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b VG, «Dødsfall: Professor ved Universitetet i Oslo, dr. philos. Johannes Fridthjof Økland, døde annen pinsedag, 64 år gammel», utgitt 11. juni 1957[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Fridthjof Johannes Ökland, sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sømme, L. 2004. Side 72.
- ^ Natvig, L.R. 1958.
- ^ Natvig, L.R. 1959.
- ^ Sømme, L. 2004. Side 95.
- ^ Økland, F. 1930.
- ^ Sømme, L. 2004. Side 71.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Broch, Hjalmar. 1954. Zoologiens historie i Norge. Til annen verdenskrig. Akademisk forlag, Oslo. 156 sider.
- Natvig. L.R. 1943. Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Et bidrag til norsk entomologis historie. Norsk Entomologisk Tidsskrift 7. Side 129-130.
- Natvig, L.R. 1944. Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet. 1. Tidsrommet 1813-1907. Norsk entomologisk tidsskrift. Bind 7. Side 1-73.
- Natvig, L.R. 1958. In memorariam. Fridthjof Økland. Norsk entomologisk tidsskrift. Bind 10. Side 283-285.
- Natvig, L.R. 1959. Minnetale over Fridthjof Økland. Det norske Videnselkaps-Akademi, Årbok 1958. Side 75-79.
- Natvig. L.R. 1960. Oversikt over entomologien i Norge gjennom 200 år. Fauna nr. 13. Side 57-71.
- Münster, T.G. 1935. Vore nestores. Norsk entomologisk tidsskrift. Bind 3. Side 1-3.
- Sømme, L. & Hansen, L.O. (bilderedaktør). 2004. Entomologiens historie i Norge. Norsk entomologisk forening * 1904-2004 Norsk entomologisk forening, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. 326 sider. ISBN 82-996923-1-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.