Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt
| Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1988 | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Jan Arild Snoen | ||
| Ideologi | Liberalisme | ||
| Antall ansatte | 1 (1990) | ||
Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt, forkortet FUI, var en norsk, politisk tenketank som var knyttet til det verdikonservative og liberalistiske Fremskrittspartiet (Frp). FUI var i drift fra 1988 inntil 1994. Leder var skribenten Jan Arild Snoen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Frp-formannen Carl I. Hagen tok initiativ til å etablere FUI etter modell fra amerikanske tenketanker høsten 1988. Ifølge Profet i eget land fra 2006, en uautorisert biografi om Frp-lederen skrevet av VG-kommentatoren Elisabeth Skarsbø Moen, skal Hagen ha villet gi tyngde bak argumentene etter beskyldninger om at han spilte på «grumsete» holdninger i folket.[1] Investoren Christen Sveaas ga økonomisk støtte til dannelsen av instituttet.[2] Også andre ga penger til tenketanken.
Frem til 1990 var Jan Arild Snoen instituttets eneste ansatte. Siden var det tre ansatte i tankesmien, men etter 1992 var det nesten ingen aktivitet igjen. Etter Fremskrittspartiets landsmøte 1994 på Bolkesjø hotell, der Carl I. Hagen tok et oppgjør med liberalistene i partiet, ble FUI formelt nedlagt samme år.
Fremskrittspartiets utredningsinstitutt utgav flere rapporter og hefter, blant annet Jan Arild Snoens Privat flyplass : et realistisk alternativ (1989), Privatisering av kommunale tjenester : teori, praksis og taktikk (1989), Sett pris på miljøet : markedet og forurensinger (1989) og Drivhuseffekten : hvordan leve med usikkerheten (1990), Hans Chr. Garmann Johnsens Kultur uten politikk : kamp for verdier i et fritt samfunn (1989) og Sigmund Knags Fra maktpyramide til skoleselvstyre : nye spilleregler for norsk skole (1990) og All Makt Til Velgerne (1991).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. april 2016. Besøkt 2. januar 2012.
- ^ «Bladde opp for Frp». Dagsavisen. 18. november 2006. Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 8. juli 2008.