Fredrik Peter Brandt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fredrik Peter Brandt (født 24. juli 1825 i Åmli, død 2. mai 1891) var en prisbelønt norsk jusprofessor, ekspert på rettshistorie og tingrett.[1]

Etter cand.jur. 1846 ble han universitetsstipendiat 1849 og ble i 1851 første mottaker av H.K.H. Kronprinsens gullmedalje. Brandt var lektor ved Det juridiske fakultet (UiO) fra 1862, forfremmet til professor i 1866. Han underviste og publiserte for det meste om rettshistorie og tingsrett, men måtte også ta undervisningsansvar for sjøretten etter 1864, for strafferetten 1864–76, for arveretten 1864–78 og for personretten 1878–88. Han måtte møte som ekstraordinær dommer i Høyestesterett flere ganger.

Han ga navn til Brandts gate (Oslo) som går langs en løkke han eide.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]