Fredrik I av Württemberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fredrik I
Konge av Württemberg
Fredrik I av Württemberg
Regjeringstid: 22. desember 1797 - 25. februar 1803
Født: Det hellige romerske rike av den tyske nasjon 6. november 1754, Treptow
Død: Kongeriket Württemberg 30. oktober 1816, Stuttgart i Württemberg
Foreldre: Fredrik II Eugen av Württemberg
Sophia Dorothea av Brandenburg-Schwedt
Ektefelle: i) Augusta av Braunschweig-Wolfenbüttel
ii) Charlotte av Storbritannia
Barn: Vilhelm I, Katharina, Sophia Dorothea, Paul

Fredrik I av Württemberg (tysk: Friedrich I. Wilhelm Karl) (født 6. november 1754, død 30. oktober 1816) var den første konge av Württemberg. Han var kjent for sin størrelse, 2,11 meter høy og veide omtrent 200 kilo. Dette i kontrast til Napoléon Bonaparte, som var av gjennomsnittlig høyde og vekt, og som anerkjente Fredrik som konge av Württemberg.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fredrik var i Treptow (Trzebiatów) som den eldste sønn av Fredrik II Eugen, hertug av Württemberg, og Sofia Dorothea av Brandenburg-Schwedt. Fredriks far var den tredje sønnen av hertug Karl Alexander av Württemberg, og var således nevø av langtidsstyrende hertug Karl Eugen av Württemberg. Ettersom verken Karl Eugen eller hans neste bror Ludvig Eugen hadde noen sønner, ble det forventet at Fredrik skulle overta hertugdømmet.

Fredrik yngre søster Sofia Dorotea (senere kjent som Maria Fjodorovna) hadde giftet seg med Paul I av Russland, den framtidige tsar av Det russiske keiserdømmet, i 1776. Noen få år senere fulgte Fredrik henne til Russland hvor keiserinne eller tsarina Katarina den store utnevnte ham til generalguvernør av Øst-Finland (også kalt for Gamle Finland eller Russiske Finland), med sete i Viipuri (Vyborg).

Fredrik giftet seg med hertuginne Augusta Karolina av Braunschweig-Wolfenbüttel den 15. oktober 1780 i Braunschweig. Ekteskapet var ikke lykkelig, og selv de fikk fire barn, gikk ryktet at Fredrik var biseksuell og hadde et forhold til en ung adelsmann. Det ble rapportert at Fredrik var voldelig mot sin kone, og under et besøk til St. Petersburg i desember 1786 ba Augusta Karolina om beskyttelse fra keiserinne Katarina. Keiserinnen ga henne asyl og beordret Fredrik om forlate Russland. Da Sofia Dorotea protesterte mot behandlingen av hennes bror skal keiserinne Katarina ha svart: «Det er ikke jeg som dekker prinsen av Württemberg med vanære; tvert imot, det er jeg som forsøker å gravlegge vederstyggeligheter og det er min plikt å undertrykke ytterligere.»[1] Augusta Karolina døde i 1788.

I 1797 giftet Fredrik seg med prinsesse Charlotte, datter av Georg III av Storbritannia.

Den 22. desember 1797 døde Fredriks far, som hadde etterfulgt sin bror som hertug av Württemberg to år tidligere. Fredrik ble den neste hertug av Württemberg som Fredrik III. Han kom ikke til å nyte sitt hertugdømme uforstyrret særlig lenge. I 1800 okkuperte den franske hæren Württemberg, og hertugen og hans kone flyktet til Wien. I 1801 avsto Fredrik enklaven Montbéliard til den franske republikk, og mottok Ellwangen i bytte to år senere.

En tegning som viser noe overdrevet størrelseforholdet mellom Fredrik av Württemberg (211 cm) og Napoléon Bonaparte (169 cm)

Frederick I of Württemberg (211 cm) and Napoleon (169 cm), adjusted I Reichsdeputationshauptschluss, det tysk-romerske rikes siste store lov, som omorganiserte riket som et resultat av den franske annekteringen av vestbredden av Rhinen, lot hertugen av Württemberg bli løftet opp til keiserlig kurfyrste. Han tok tittelen som kurfyrste den 25. februar 1803 og var deretter kjent som kurfyrste av Württemberg. Reorganiseringen av riket som også sikret også den nye kurfyrsten kontroll over ulike områder som tilhørte kirken og tidligere frie riksstader, noe som økte hans rike i størrelse.

Kronen til kongeriket Württemberg.

I bytte for å skaffe Frankrike en store hærstyrke anerkjente Napoléon Bonaparte kurfyrsten som konge av Württemberg den 26. desember 1805. Fredrik ble kong Fredrik I da han formelt gikk på tronen den 26. januar 1806 og ble kronet som det den samme dagen i Stuttgart. Kort tid etter utgikk Württemberg fra det tysk-romerske rike og ble en del av Napoléons Confédération du Rhin (Rhinforbundet). Atter en gang betydde en ny tittel at han skaffet seg ytterligere territorier under sitt rike ved at områdene til ulike nabofyrster ble mediatisert og annektert av Württemberg. Som symbol på sin allianse med Napoléon ble Fredriks datter, Katharina av Württemberg, gift med Napoléons yngre bror Jérôme Bonaparte. Den nylig opphøyde kongens allianse med Frankrike gjorde ham teknisk sett til en fiende med sin britiske svigerfar. Imidlertid gjorde kongens slektsmessige forbindelser det mulig for ham å fungere som en mellommann mellom Storbritannia og ulike europeiske stater.

I løpet av frigjøringskrigen i 1813 skiftet Fredrik side og gikk over de allierte mot Frankrike hvor hans status som svoger av den britiske prinsregenten (den senere kong Georg IV av Storbritannia) og onkel til den russiske keiser Aleksander I av Russland hjalp hans rang. Etter at Napoléon hadde falt var han tilstede ved Wienerkongressen og hans status som konge ble bekreftet. Ved kongressen var Fredrik og hans ministre meget opptatt av å sikre at Württemberg skulle beholde de landområdene de hadde sikret seg de siste femten årene. Fredriks tøffe behandling av de tyske fyrstedømmer han hadde skaffet seg via mediatisering gjorde ham til et mål for de organiserte fyrstene som hadde blitt avsatt, og som håpet på å sikre seg støtte fra de andre nasjonene i få tilbake sine fyrstedømmer. Til sist var Østerrike, som ble vurdert som den mest naturlige allierte av fyrstene, mer interessert i en allianse med mellomstor tysk stat som Württemberg enn å fortsette sin tradisjonelle rolle som beskytter av mindre fyrstedømmer innenfor det gamle tysk-romerske rike. Fredrik fikk beholde de områder som han på tvilsomt vis hadde skaffet seg. Sammen med andre tyske fyrster gikk Fredrik inn i den nystiftede Tyske forbundet i 1815, men døde i Stuttgart i oktober det neste året.

Da Fredrik ble konge begunstiget han sine barn og framtidige etterkommere av hankjønn titlene prinser og prinsesser av Württemberg som kunne tituleres «kongelig høyhet» og sine søsken fikk titlene hertuger og hertuginner av Württemberg.

Fredrik var meget høy og tykk, og yndet mål for karikaturtegnere. Bak hans rygg var han kjent som «den store herskervommen».[2] Napoléon skal ha bemerket at Gud hadde skapt fyrsten for å demonstrere den mest omfattende utstrekning menneskehuden kunne bli strukket uten å sprekke.[3] I 1810 lot Fredrik komponisten Carl Maria von Weber bli forvist fra Württemberg ettersom Weber hadde vanskjøttet midlene til Fredriks bror Ludvig som Weber hadde vært sekretær for siden 1807.[4]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Augusta av Brunswick

Fredrik var gift to ganger.

Den 15. oktober 1780 giftet han seg med Augusta av Brunswick-Wolfenbüttel, den eldste datteren av hertug Karl Vilhelm Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel og prinsesse Augusta av Storbritannia, søster av kong Georg III av Storbritannia.

De fikk fire barn:

Fredrik og Augusta Karolina ble separert i 1786. Konen døde i 1788 fra komplikasjon i fødselen av et illegitimt barn.

Den 18. mai 1797 ved St. James's Palace i London giftet Fredrik seg på nytt med prinsesse Charlotte Augusta Matilda, den eldste datteren av kong Georg III av Storbritannia og Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. De fikk kun et barn sammen, en dødfødt datter, født og død 27. april 1798.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fredrik I av Württemberg


Titler som regent
Forgjenger :
Fredrik II Eugen


Hertug av Württemberg
1797-1803
Ble kurfyrste
Ny tittel
Opphøyet til kurfyrste
Kurfyrste av Württemberg
1803-1805
Opphøyet til konge
Ny tittel
Württemberg ble kongerike
Konge av Kongeriket Württemberg
1805-1816
Etterfølger :
Vilhelm I av Württemberg

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sauer, Paul (1984): Der schwäbische Zar. Friedrich – Württembergs erster König. Stuttgart.
  • Paul, Ina Ulrike (2005): Württemberg 1797–1816/19. Quellen und Studien zur Entstehung des modernen württembergischen Staates, Quellen zu den Reformen in den Rheinbundstaaten, bind. 7. München.
  • Andermann, Kurt: «Von Mecklenburg nach Württemberg: 200 Jahre Zeppelin in Aschhausen» (PDF), Zeppelinfamiliens historie. Schloss-aschhausen.de.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]