Fredrik Fasting Torgersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fredrik Fasting Torgersen
Torgersen i midten (nr. 3)
Født1. okt. 1934Rediger på Wikidata
Død18. juni 2015Rediger på Wikidata (80 år)
lungebetennelse
BeskjeftigelseLyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Dømt forMord
DomLivsvarig fengsel og 10 års Sikring
StatusSonet fengselsstraff 1958–1974. Løslatt 29. januar 1974.

Fredrik Ludvig Fasting Torgersen (født 1. oktober 1934, død 18. juni 2015) var en nordmann som er kjent som domfelt i Torgersen-saken, en drapssak fra 1957. I 1958 ble han idømt livsvarig fengsel og 10 års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år i fengsel, og ble løslatt i 1974.

Torgersen begjærte straffesaken sin gjenopptatt seks ganger i perioden mellom 1958 og 2015, og begjæringene om gjenopptagelse ble avvist av Eidsivating lagmannsrett i 1975, av Høyesteretts kjæremålsutvalg i 1976, av Borgarting lagmannsrett i 2000, av Høyesteretts kjæremålsutvalg i 2001 og av Gjenopptagelseskommisjonen i 2006, 2010, 2015[1] og 2021.

Den såkalte Torgersensaken (først kalt Skippergata-saken) har vært gjenstand for betydelig interesse og offentlig kontrovers i Norge siden 1950-tallet. Torgersen selv og hans støttespillere hevder at Torgersen i denne saken er blitt offer for justismord.

Tidlige dommer[rediger | rediger kilde]

I 1952 fikk Torgersen en betinget dom på 6 måneders fengsel for vold mot politiet, legemsfornærmelse og tyveri. I 1954 ble han dømt til bot for å ha slått ned en middelaldrende mann. I 1954 ble han også dømt til 6 måneders fengsel for forsøk på innbruddstyveri på et sykehjem, en straff som ble gjort betinget ved benådning.

«Fru K» (1955)[rediger | rediger kilde]

I 1955 ble Fredrik Fasting Torgersen dømt til 3 års fengsel og 5 års sikring for voldtektsforsøk på «fru K» på Løkken i Oslo i 1955. Han ble løslatt fra fengsel to måneder før han ble anholdt for sykkeltyveri i Torgersen-saken.

Aktor i voldtektssaken var Lauritz Dorenfeldt.

Det hører med til denne historien at en kopi av en erklæring med følgende innhold er levert påtalemyndigheten:

Jeg, Rolf A. K., født 13.9.1914, bekrefter herved at min kone Else K. ikke ble voldtatt eller forsøkt voldtatt av Fredrik Fasting Torgersen. Før min kone døde bekreftet hun at den situasjonen som inntrådte på Løkken var en misforståelse, og at den var slik F. Torgersen fortalte. Hun beklaget meget sterkt den ulykke som ble Torgersen til del som følge av Løkkenhistorien, og hun ba meg overbringe Fredrik sin unnskyldning før hun døde.

Politiet mener at det er tilnærmet sikkert at erklæringen er fabrikkert av Torgersen, blant annet fordi han ventet til Rolf A. K. døde i 1991 før han gjorde erklæringen kjent. Dette er 15 år etter erklæringens dato. Sønnen til «fru K.» har aldri hørt om at faren har nevnt dette i de 15 årene som har gått fra erklæringen angivelig ble skrevet til faren døde. Torgersen nekter å levere fra seg originalen av erklæringen til politiet og har forklart at det var han selv som, under en samtale med Rolf A. K., skrev ned erklæringen på sin egen skrivemaskin.[2]

«Torgersen-saken» (1958)[rediger | rediger kilde]

Den 16. juni 1958, 23 år gammel, ble Torgersen idømt livsvarig fengsel og 10 års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata 6B i Oslo. Han sonet 16 år i fengsel, og ble løslatt 29. januar 1974. Aktor i straffesaken var Lauritz Dorenfeldt.

Torgersen ble i 1971 dømt for overfall på en fengselsvakt.

Forsøk på gjenopptagelse[rediger | rediger kilde]

Ved sin advokat Tor Erling Staff begjærte Torgersen gjenopptakelse av saken i 1973. Begjæringen ble sluttelig avvist av Høyesterett i 1976. I 1980-årene var det stille om Torgersen-saken, men i 1990-årene begynte mediestudenten Camilla Juell Eide å interessere seg for saken. Flere advokater leste det hun skrev og den nye interessen endte med en ny begjæring om gjenopptakelse i 1997. Denne ble endelig avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg i 2001.

25. februar 2004 begjærte Torgersen på nytt gjenopptakelse, denne gang overfor den nye Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Begjæringen ble fulgt opp med professor Ståle Eskelands utredning Bevisene i Torgersensaken. Gjenopptagelseskommisjonen sendte begjæringen til uttalelse hos Oslo statsadvokatembeter. Den 2. desember uttalte så påtalemyndigheten ved statsadvokat Anne M. Katteland at den gikk imot gjenopptakelse. Torgersens støttespillere, advokat Erling Moss og jussprofessor Ståle Eskeland, ba da om offentlig høring om de tekniske bevis i saken. I slutten av mars 2006 ble høringen avholdt i Gjenopptagelseskommisjonens lokaler i Oslo. Gjenopptagelseskommisjonen avviste 8. desember 2006 å gjenoppta saken.[3][4] Torgersen og hans støttespillere har ikke gitt opp arbeidet for gjenopptakelse og retter på eget nettsted sterk kritikk mot Gjenopptakelseskommisjonen for dens vurderinger av bevisene i saken.[5] Sommeren 2008 undertegnet 279 forskere innen naturvitenskap og medisin et opprop som er kritisk til Gjenopptakelseskommisjonens vurdering av sakkyndiges konklusjoner i Torgersensaken.

I 2007 søkte Torgersen gjenopptagelse for femte gang, og dette ble avslått 30. september 2010.[6]

Jens Bjørneboe og Torgersen[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Jens Bjørneboe befattet seg mye med Torgersens saker. I 1972 skrev han en rekke essays der han blant annet påpeker svakheter ved påtalemaktens argumentasjon, bevis- og vitneførsel. (Jf. Bjørneboe 1975: Politi og anarki, s. 67–117.) I 1973 skrev han skuespillet Tilfellet Torgersen. Torgersen kjempet helt frem til sin død om å få gjenopptatt drapssaken, og var gjenstand for debatt i norsk presse så sent som 2015.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

I tiden han satt i fengsel og etter løslatelsen utga Torgersen dikt og bøker. Han debuterte i 1972 med diktsamlingen SærmeldingGyldendal Norsk Forlag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Drapssaken mot Fasting Torgersen blir ikke gjenopptatt, Aftenposten, 31. august 2015
  2. ^ «08.12.2006 - I Fredrik Fasting Torgersen – Hele avgjørelsen». Gjenopptagelseskommisjonen. 8. desember 2006. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 21. juli 2009.  Kapittel 9.4 - Klemetsenerklæringen s. 508-511
  3. ^ «Pressemelding 08.12.2006 – Torgersensaken blir ikke gjenopptatt». Gjenopptagelseskommisjonen. 8. desember 2006. Arkivert fra originalen 4. mai 2007. Besøkt 14. juni 2007. 
  4. ^ «08.12.2006 - I Fredrik Fasting Torgersen – Hele avgjørelsen». Gjenopptagelseskommisjonen. 8. desember 2006. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 14. juni 2007. 
  5. ^ «01.09.2008 - Torgersensaken – Kampanjesider for gjenopptakelse». Torgersensaken. 1. september 2008. Arkivert fra originalen 15. februar 2009. Besøkt 1. september 2008. 
  6. ^ http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=333[død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]