Fredrik Bogislaus von Schwerin
| Fredrik Bogislaus von Schwerin | |||
|---|---|---|---|
 Fredrik Bogislaus von Schwerin, porträtterad 1826 av Johan Gustaf Sandberg | |||
| Født | 6. oktober 1764 Stralsund | ||
| Død | 9. april 1834 (69 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Prest og finansmann | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Ektefelle | Louise af Peterséns | ||
| Far | Jacob Philip von Schwerin | ||
| Mor | Charlotta von Bohlen | ||
| Søsken | Curt Philip Carl von Schwerin | ||
| Barn | Wilhelm von Schwerin Eleonora Charlotta Filippina Fredrika Lovisa v Schwerin Filip Bogislaus von Schwerin | ||
| Nasjonalitet | Svensk | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | Q114865127 (1817) | ||
Fredrik Bogislaus von Schwerin (født 6. oktober 1764 i Stralsund, død 9. april 1834 i Stockholm) var en svensk greve, prest, riksdagsmann og finansmann. Han var far til Wilhelm von Schwerin.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Fredrik Bogislaus von Schwerin var sønn av grev Jacob Philip von Schwerin og grevinnen Charlotta von Bohlen, datter av Carl Julius Bernhard von Bohlen i hans andre ektenskap.
Schwerin ble allerede i 1777 utnevnt til kornett og i 1780 til sekondadjutant ved Västgöta kavaleri. Han gjennomgikk i årene 1777–1779 krigsakademiet i Berlin studerte så ved Uppsala universitet og i Universitetet i Strasbourg. Etter hjemkomsten i 1784 bestemte han seg for å vie seg til prestegjerningen, mulig grunnet på ønsket om å snarest mulig kunne skaffe et hjem til sin kommende hustru, Louise af Petersens, en av det gustavianske hoffets berømte skjønnheter.
Han tok i 1785 avskjed fra militærtjenesten, avla etter en tids teologiske studier i Uppsala presteksamen ved domkapitlet i Linköping og ble viet til prest der i 1786, men var da allerede utnevnt til prest ved hoffet i Stockholm (svensk: hovpredikant). Etter ytterligere ett års studier ved Universitetet i Göttingen, der han i 1787 ble promovert til filosofie magister, ble han i februar 1788 av kong Gustav III utnevnt til kyrkoherde i Sala og ble kort etter ordinert av biskop Lars Benzelstierna i Västerås til kontraktsprost.
Samme år fikk han befaling at som feltprest og preses i fältkonsistorium medfølge kongen til Finland under felttoget mot Russland. Han vendte tilbake kort etter, påvirket av den allmenne adelige forbitrelsen mot kongen. Denne opposisjonelle oppfatning bidro nok til, att han, tross en så lysende begynnelse av sin yrkeskarrière, ikke søkte eller fikk noen videre befordring. Etter statskuppet i 1809 ble han utnevnt til doctor theologiae (svensk: teologie doktor).
Schwering fulgte nøye opp sitt prestekall. Han var en gammeldags streng og patriarkalsk natur, noe despotisk, uberegnelig og heftig, men rettferdig og uegennyttig og derfor høyt ansett på hjemstedet. Med utpreget praktisk begavelse og stor interesse for økonomiske forhold, var Schwerin ivrig engasjert i jordbruket. Sin egen prestegård gjorde han ved anleggelse av en stor have til en mønstergård og forsøkte å påvirke allmuen til å følge hans eksempel. I tillegg til økonomi studerte han også historie og interesserte seg for utdanningsspørsmål. Resultat av disse studier publiserte han som hefter og bøker.
Riksdagsmann[rediger | rediger kilde]
Fra riksdagen i 1812 deltok Schwerin som representant (svensk: ledamot) av Riddarhuset (adelens «seksjon» i den svenske riksdagen oppdelt i fire stender) i alle etterfølgende riksdagssamlinger, så lenge han levde. Allerede ved sin første riksdag gjorde han seg bemerket gjennom å tale mot indragningsmakten. Gjennom studier hadde han blitt tilhenger av den engelske parlamentarismen og ville etter mønster av den utvikle den svenske forfatningen.
Utrustad med en imponerande gestalt och en stark välljudande stämma, ägde han i hög grad förmågan att i sitt tal inlägga denna övertygande kraft, denna moraliska överlägsenhet, som icke undgå att vinna beundrare och anhängare.
Om Fredrik Bogislaus von Schwerin som taler
Ved riksdagen i 1815 sto han frem som leder av en nyopprettet opposisjonsgruppe på Riddarhuset. Gruppen krevde at regjeringen skulle ta større hensyn til riksdagen og ville ha høy toll på landbruksvarer for å beskytte landets jordbruk mot konkurranse. von Schwerin ble leder for et eget Riksdagsutskott for å behandle den vanskelige økonomiske situasjonen i landet og avga en stor betenkning som ble lagt til grunn for utskottets anbefaling.
Misnøye med regjeringens kraftløse tiltak gjorde at von Schwerin bestemte seg for å slutte med politisk arbeide og heller bruke tid på musikk. Allerede året etter kastet han seg imidlertid i utgivelsen av et tidsskrift, Läsning till utbredande af medborgerliga kunskaper. Foretaket opphørte etter kort tid og von Schwerin utga da en bok om økonomisk historie i Sverige. Ved riksdagen i årene 1817–1818 ble von Schwerin ordfører for bevillningsutskottet.
Etter mønster av engelske diskusjonsklubber dannet von Schwering sammen med andre i 1820 Sällskapet för medborgerlig talarkonst, men det rakk bare å avholde ett møte før det ble forbudt av Överståthållarämbetet. På tross av hans opposisjonelle stilling ble von Schwerin medlem av den viktig finanskomitéen i 1822, han hadde derved funnet den politiske oppgave som ble hans livs viktigste.
Som leder (svensk: ordförande) for bankofullmäktige (den svenske riksbankens styre[1]) egnet von Schwerin fra denne tiden det meste av sitt arbeide for å få til en revisjon av finanssystemet i Sverige. Ved riksdagen 1828–1830 var han leder for statsutskottet og hadde mye av ansvaret for at de viktige lovene angående betalingssystemet (svensk: myntbestämningen) og for Rikets ständers bank (den svenske riksbankens tidligere navn) ble vedtatt, hvorved det lenge debatterte spørsmålet om finansvesenet fikk sin prinsipielle løsning. Med stor iver arbeidet han de følgende årene for at lovverket skulle iverksettes. Selv om han var dødssyk tok han seg i mars 1834 til Riddarhuset for å argumentere mot en utsettelse av endringene i finanssystemet.
von Schwerin ble i 1804 innvalgt i Kungliga Vetenskapsakademien men frasa seg plassen i 1821 av misnøye med akademiens nye statutter.
Bibliografi i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Undertecknad har författat. Stockholm. 1809.
- Skrifter i upfostran och allmän cultur utgifna af gr. F.B. Schwerin .. Uppsala. 1805.
- Grund-linier till staternas historia. 1-2. Af F.B. Schwerin. Uppsala: Stenhammar och Palmblad.
- Om förlägenheten i den allmänna rörelsen, orsakerna dertill och botemedlen deremot, 1815).
- Läsning till utbredande af medborgerliga kunskaper. Stockholm: Tryckt hos Carl Deleen. 1816.
- Bidrag till kännedom af fäderneslandet. Af grefve Fr. Bogisl. v. Schwerin. Uppsala: Zeipel och Palmblad. 1817. - Nytryck utkom 1903.
- Handlingar och uplysningar rörande banker i andra länder, utgifne på Banco-Styrelsens föranstaltande. 1828.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Om Riksbanken, fra Nordisk Familjebok
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anrep, Gabriel, Svenska adelns Ättar-taflor
- Heckscher, Gunnar, «Ur Fredrik Boqislaus von Schwerins papper.» Svensk tidskrift 1936
- (sv) Schwerin, 4. Fredrik Bogislaus von i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Grefve Fredrik Bogislaus von Schwerin. [Strengnäs]. 1834.
- En svensk storman : en bild från Karl Johans dagar. Stockholm: Hugo Geber. 1901.
- Om Fredrik Bogislaus von Schwerin, fra Svenskt biografiskt handlexicon