Frederik Wilhelm Bugge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frederik Wilhelm Bugge. Illustrasjon fra Verdens Gang, 1885.

Frederik Wilhelm Klumpp Bugge (født 20. mai 1838 i Trondheim, død 7. april 1896 i Kristiania) var biskop, professor i teologi og stortingsrepresentant.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Frederik Wilhelm Bugge var sønnesønn av biskop Peder Olivarius Bugge og sønn av pedagog og ordfører i Trondheim Frederik Moltke Bugge. Han var gift med Edvardine Magdalene Margrethe Daae, datter av sogneprest og ordfører Jens Kobro Daae i Haram. Deres sønn, født i Haram på Sunnmøre, var Fredrik Moltke Bugge, jurist og ordfører i Oslo.

Liv[rediger | rediger kilde]

Bugge ble teologisk kandidat i 1862 og var universitetsstipendiat fra 1863 til 1866, da han ble sokneprest i Holmestrand. Fra 1870 til 1894 var han professor i teologi ved Universitetet i Oslo, hvor nytestamentlig eksegese var hans fag. Hans omfattende forfattervirksomhet faller også overveiende innenfor dette området. Hans hovedverk er en rekke oversettelser av Det nye testamente. De var skrevet med tanke på en større leserkrets og hadde en sammenhengende fremstilling av skriftenes innhold og tankegang med historisk-kritiske innledninger og kommentarer. Alle fikk en betydelig utbredelse i flere opplag og ble også oversatt til andre språk. Han laget også en rekke forarbeider og utkast til en ny norsk oversettelse av Det nye testamentets bøker. Fra 1876 til 1877 var han redaktør av Luthersk Kirketidende sammen med J. C. Heuch. De ble betraktet som for høykirkelige og måtte slutte i dette vervet, men fra 1877 til 1890 var han redaktør av Luthersk Ugeskrift. I den sammenheng deltok han mye i den kirkelige diskusjon og hevdet i den en til alle sider polemiserende konservatisme.

Fra januar 1894 til sin død var han biskop i Kristiania bispedømme. I 1894 ble han hedret med æresdoktorgrad i teologi ved København Universitet.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Bugge var fra 1881 til 1886 medlem av Kristianisa bystyre. Fra 1883 til 1885 var han også en av representant for Kristiania, Hønefoss og KongsvingerStortinget for Høyre.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Apostlen Paulus’ Breve (2 bind, 1879-81)
  • Apostlenes Gjerninger (1884)
  • Apostlene Peter’s og Judas’ Breve (1889)
  • Lukas-Evangeliet (1891)
  • Johannes-Evangeliet (1893)


Forgjenger:
 Carl Peter Parelius Essendrop 
Luthersk biskop i Kristiania
Etterfølger:
 Anton Christian Bang 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen bygger på