Frederic Wakeman jr.
| Frederic Wakeman jr. | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. des. 1937[1][2][3] Kansas City[4][5] | ||
| Død | 14. sep. 2006[2][3][6] (68 år) Lake Oswego[7][4] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, manusforfatter | ||
| Utdannet ved | Harvard University Pine Crest School | ||
| Doktorgrads- veileder | Joseph R. Levenson | ||
| Far | Frederic Wakeman | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Historical Association (president) | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1973)[8] Berlin Prize (2005)[9] | ||
Frederic Evans Wakeman jr. (kinesisk: 魏斐德, født 12. desember 1937 i Kansas City i Kansas i USA, død 14. september 2006 i Lake Oswego i Oregon) var en fremstående amerikansk sinolog og historiker.
Livsløp[rediger | rediger kilde]
Hans far var forfatteren Frederic Wakeman, sr. som ofte tok med familien når han i perioder bodde utenlands. Dette gjaldt blant annet Bermuda, Frankrike og Cuba. Han ble uteksaminert fra Harvard University i 1959, der han hadde fordypet seg i europeisk historie og litteratur. Etter Harvard tok han mastergrader ved University of Cambridge og Institut d'études politiques i Paris. Mens han studerte i Paris slo han over til studiet av kinesisk historie. Han fikk også en studieperiode i Taiwan.
I 1962 skrev han romanen Seventeen Royal Palms Drive under navnet «Evans Wakeman». Wakeman tok, under veiledning fra professor Joseph Levenson, Ph.D.-graden i Østasiatisk historie ved University of California i Berkeley i 1965.
Samme år begynte han å undervise ved Berkeley, og der fortble han hele sin karriere. Wakeman var direktør for Institute of East Asian Studies ved Berkeley fra 1990 til 2001. Han ble pensjonist i mai 2006, og fikk da universitetes høyeste utmerkelse, the Berkeley Citation.
Hans faginteresse fokuserte på Ming- og Qing-dynastiene, men etterhvert konsentrerte han seg mest om 1900-tallets politiske og urbane historie i Kina, særlig politiets og det hemmelige politiets rolle i den republikanske era.
Fra tidlig i 1970-årene ledet Wakeman også akademiske komitéer for fremme av kulturelle og akademiske kontakter med Folkerepublikken Kina. Ofte var han og hans kolleger de første vestlige sinologer til å knytte forbindelser til kinesiske forskere etter 1949. I 1978 var Wakeman rådgiver for U. S. Inter-Agency Negotiating Team on Chinese-American International Exchanges, og bidro til å hjelpe amerikanske forskere innen sosialfagene og humaniora til egnede forskningsprosjekter i Kina. I 1987 var han med på å utarbeide en appell undertegnet av 160 amerikanske forskere som oppfordret de kinesiske myndigheter til å stanse med å undertrykke intellektuelle. Wakeman ble også president for American Historical Association i 1992 og var president for Social Science Research Council fra 1986 til 1989.
Han skrev syv bøker om kinesisk historie, seks av dem publisert av University of California Press. Hans første monografi, publisert i 1966 og basert på hans doktoravhandlig, var Strangers at the Gate: Social Disorder in South China, 1839-1861. Strangers at the Gate fokuserte på den sosiale uorden i Perleflodens delta etter første opiumskrig, og benyttet seg meget av dokumenter beslaglagt av britene fra kontoret til generalguvernøren i Guangdong-Guangxi. Det største av Wakemans verker er The Great Enterprise: The Manchu Reconstruction of Imperial Order in the 17th Century, som han offentliggjorde i 1985. I 2003 offentliggjorde han Spymaster: Dai Li and the Chinese Secret Service, om Chiang Kai-sheks beryktede etterretningssjef.
Historikeren og forfatteren Jonathan Spence kalte Wakeman «quite simply the best modern Chinese historian of the last 30 years.»
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Strangers at the Gate: Social Disorder in South China, 1839-1861, 1966
- History and Will: Philosophical Perspectives of Mao Tse-tung's Thought, University of California Press, 1973
- Conflict and control in late Imperial China, University of California Press, 1975 /med Carolyn Grant)
- The Fall of Imperial China, Free Press, 1975
- The Great Enterprise: The Manchu Reconstruction of Imperial Order in the 17th Century, 1985
- Shanghai sojourners,University of California Press, 1992 (med Yeh Wen-Hsin)
- Policing Shanghai, 1927 – 1937, 1995
- The Shanghai Badlands: Wartime Terrorism and Urban Crime, 1937-1941, Cambridge:Cambridge University Press, 1996
- China's Quest for Modernization: A Historical Perspective, Institute of East Asian Keley, 1997 (Research Papers and Policy Studies, med Wang Xi)
- Reappraising Republican China, Oxford:Oxford University Press, 2000 (hovedredaktør)
- Spymaster: Dai Li and the Chinese Secret Service, 2003
- «Shanghai Smuggling», i Christian Henriot, Wen-hsin Yeh (red.): In the shadow of the rising sun : Shanghai under Japanese occupation, 2004, s. 116-155
Posthumt:
- Dilemmas of Victory: The Early Years of the People's Republic of China, Harvard University Press, 2008 (en av flere bidragsytere)
- Telling Chinese History: A Selection of Essays, University of California Press, 2009
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 140121323, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Frederic Wakeman, SNAC Ark-ID w6c57wgn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ ieas.berkeley.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gf.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.americanacademy.de[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]