François-Marie Raoult
| François-Marie Raoult | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1830[1][2] Fournes-en-Weppes | ||
| Død | 1. apr. 1901[3] (70 år) Grenoble[4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiker | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen Kommandør av Æreslegionen Davymedaljen (1892)[6] | ||
François-Marie Raoult (født 10. mai 1830 i Fournes-en-Weppes i departement du Nord, død 1. april 1901 i Grenoble) var en fransk kjemiker som gjorde seg berømt gjennom sine studier av til væskeblandinger og deres damptrykk. Hans resultat ble formulert i det som nå kalles for Raoults lov. Selv om den ikke er eksakt riktig, spiller den en viktig rolle i fysikalsk kjemi og dets anvendelser. Han utviklet også tre andre såkalte lover: Loi de la tonométrie, Loi de l'ébulliométrie og Loi de la cryométrie.
Vitenskapelig biografi[rediger | rediger kilde]
Raoult ble fysikklærer i Reims i 1853 og fortsatte med å undervise i fysikk og matematikk ved forskjellige andre gymnas i årene etterpå. I 1863 mottok han en doktorgrad i Paris for sine undersøkelser av energetiske forhold i voltasøylen. Han viste at den kjemiske energien i søylen var forskjellig fra den elektriske energien som ble produsert. Dette resultatat ble først forstått noen år senere med etableringen av begrepet fri energi i en slik prosess.
Etter enda noen år i forskjellige stillinger, ble han i 1867 ansatt ved Universitetet i Grenoble med ansvar for undervisningen i kjemi på tross av at hans bakgrunn var innen fysikk. Tre år senere ble han fast ansatt som full professor i kjemi. I den stillingen ble han resten av livet.
Arbeidet hans her gikk nå over til fysikalsk kjemi og spesielt utforskning av egenskapene til væskeløsninger. Et viktig bidrag ble publisert i 1878 der han viste hvordan frysepunktet til en væske ble redusert ved oppløsning av et annet stoff i den. Han fant en enkel sammenheng mellom denne frysepunktsnedsettelsen og molvekten av det tilsatte stoffet.
Dette arbeidet fortsatte han i de følgende årene. Ved å oppløse forskjellige stoffer i vann og i organiske løsningsmiddel og deretter måle forandringen i damptrykket, kunne han i 1887 publisere det som senere er blitt kalt Raoults lov. Den sier at reduksjonen av trykket er den samme for alle tilsatte stoff og proporsjonal med molfraksjonen til denne. Selv om den har begrenset gyldighet, har den stor praktisk betydning og gjorde Raoult etterhvert viden kjent. Loven er eksakt riktig for en ideell væskeblanding og kan da lett utledes ved bruk av termodynamikk.
Raoults oppdagelser ble grunnlag for videreutvikling av Jacobus Henricus van ’t Hoff, Wilhelm Ostwald og andre kjemikere til støtte for hypotesen om elektrolytisk dissosiasjon i løsninger. Videre ble Raoults depresjonsmetode for frysepunktet enda mer matnyttig etter at den var blitt ytterligere forbedret av Ernst Otto Beckmann og ble en standardteknikk for bestemmelse av molekularvekt av organiske substanser.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , François Marie Raoult, CTHS person-ID 115582, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som François Marie Raoult, Léonore LH//2266/51, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рауль Франсуа Мари, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- François-Marie Raoult, biography, Encyclopedia.com.
- François-Marie Raoult, Raoult's law, This Month in Physics, APS.