Franziskus Ehrle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franziskus Ehrle
Født17. okt. 1845[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Isny im Allgäu[5]
Død31. mars 1934[1][4][6]Rediger på Wikidata (88 år)
Roma[7]
BeskjeftigelseBibliotekar, teolog, arkivar, universitetslærer, katolsk prest (1876–), historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1922–)
  • Prefect of the Vatican Library Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
GravlagtCampo Verano
Medlem avGöttingens vitenskapsakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Medieval Academy of America (1926–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[8]
UtmerkelserCorresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1926)[8]
Våpenskjold
Franziskus Ehrles våpenskjold

Franziskus Ehrle (født 17. oktober 1845 i Isny im Allgäu i kongedømmet Württemberg, død 31. mars 1934 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franziskus Ehrle var sønn av legen Franz Ehrle og hans hustru Berta von Frölich.

Jesuitt, prest[rediger | rediger kilde]

Franziskus Ehrle studerte ved jesuittskolen i Feldkirch (Vorarlberg), i Maria-Laach, og i Ditton Hall ved Liverpool, gikk i 1861 inn i jesuittordenen, og ble presteviet i 1876 i England.

Han var en tid medlem av redaksjonen for tidsskriftet Stimmen aus Maria-Laach.

Fra 1880 viet han seg til historiske studier især i Roma. Det gjaldt da særlig middelalderhistoriens forskjellige grener. Han foretok i 1882 for håndskriftsstudiers skyld flere vidstrakte reiser. Hans Historia bibliothecæ romanorum pontificum tum Bonifatianæ tum Avenionensis (1890) gav ham en plass i ledelsen av Vatikanbiblioteket. Han virket i mange år i Roma også blant annet ved Det pavelige universitet Gregoriana der han underviste i skolastikkens historie, og var professor i paleografi ved det pavelige bibelinstitutt.

Han var arkivar og bibliotekar i Vatikanet 19291934.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI i 1922, med San Cesareo in Palatio som tittelkirke.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han har skrevet Zur Geschichte und Reform des Armenwesen (1881), men hans hovedverk var Historia Bibliothecæ Romanorum Pontificum tum Bonifatianæ tum Avenionensis (1890). Sammen med dominikanerpateren Heinrich Denifle utgav han «Archiv für Litteratur und Kirchengeschichte des Mittelalters» i syv bind (1885-1900), hvori han offentliggjorde grunnleggende avhandlinger, blant annet vedrørende konsilet i Vienne og fransiskanerordenens eldre historie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Franz Ehrle, CTHS person-ID 115379, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Dizionario bio-bibliografico dei bibliotecari italiani del XX secolo, oppført som Franz Ehrle, Dizionario bio-bibliografico dei bibliotecari italiani del XX secolo ID ehrle[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, oppført som Franz Ehrle, Find a Grave-ID 26521058, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.medievalacademy.org, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Ehrle, Franz» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1472–1473.
  • Helmut Binder: Franz Ehrle SJ. In: Lebensbilder aus Baden-Württemberg 22 (2007), S. 281–306.
  • Karl Christ: Kardinal Franz Ehrle. Leipzig 1935.
  • Peter Gangl: Franz Ehrle (1845–1934) und die Erneuerung der Scholastik nach der Enzyklika „Aeterni Patris“. Regensburg 2006.
  • Christine Grafinger: Ehrle, Franz. In: Maria Magdalena Rückert (Hrsg.): Württembergische Biographien unter Einbeziehung hohenzollerischer Persönlichkeiten. Band I. Im Auftrag der Kommission für geschichtliche Landeskunde in Baden-Württemberg. Kohlhammer, Stuttgart 2006, ISBN 3-17-018500-4, S. 56–58.(E-Text).
  • (de) Walther Holtzmann: «Ehrle, Franz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 360 f. (digitalisering).
  • Raphael M. Huber: Francis Cardinal Ehrle S. J. 1845–1934. In memoriam. In: The Catholic Historical Review, 20 (1934), S. 175–184.