Franz Murer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Franz Murer (født 12. januar 1912 i St. Georgen ob Murau i Østerrike, død 5. januar 1995 i Gaishorn am See) også kjent som «slakteren fra Vilnius», var en tysk SS-offiser. Murer hadde gått inn i NSDAP i 1938 og blitt sendt til partiets Ordensschule, der SS-eliten ble utdannet.

Annen verdenskrig - i Wilno[rediger | rediger kilde]

Han ble så sendt til Wilno (Vilnius) og var fra 19411943 ansvarlig for «jødiske anliggender» der. Franz Murer var en utpreget sadist, som utviste en særlig grusomhet mot jødene i byen. I Vilnius, som før krigen ble kalt Litauens Jerusalem, levde det rundt 80.000 jøder. Etter krigen var det ca. 250 fortsatt i live. Resten var myrdet av SS. Murer bærer en del av hovedansvaret for disse drapene.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen bosatte Murer seg i Nordvest-Steiermark i Østerrike. Rett ved stedet han bodde, Admont, lå en leir for Displaced Persons. I 1947 kjente en av dem igjen Murer og han ble arrestert av britiske styrker. I desember 1948 ble han overlevert til Sovjetunionen som ville dømme ham siden Vilnius før krigen hadde vært en del av Sovjetunionen. Murer ble funnet skyldig i drap på Sovjet-borgere og dømt til 25 års hardt straffearbeid.

Imidlertid ble han, som en del av statsavtalen mellom Østerrike og Sovjetunionen, satt fri i 1955 og vendte tilbake til Østerrike. Simon Wiesenthal fikk rede på dette og klarte å reise en ny rettssak mot ham i 1963. Rettssaken som fant sted i Graz, Østerrike, varte en uke og endte med at Murer ble frikjent. Da frikjennelsen skjedde, var det spontane avskyresolusjoner fra det øvrige Østerrike. Så å si alle aviser kalte det en skandale, og i Wien satte katolske studenter på seg gule Davidsstjerner og gikk i protesttog mens de ropte: «Murer er en morder!».