Franz Krenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wiener Musikverein på Krenns tid (ca 1898)

Franz Krenn (født 26. februar 1816 i Droß, Niederösterreich; død 18. juni 1897 i St. Andrä-Wördern, Niederösterreich) var en østerriksk komponist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Krenn var sønn av en lærer og fikk sin første musikkundervisning av faren, senere studerte han hos onkelen, en elev av Joseph Preindl og hos presten på hjemstedet. Etter å ha avlagt det pedagogiske seminaret i Krems arbeidet han først som assistentlærer, men reiste til Wien i 1834 for å studere komposisjon hos Ignaz von Seyfried og arbeidet noen år som klaverlærer.

Fra 1844 hadde han flere organistposter, i 1862 ble han kapellmester ved Michaelerkirche og gjorde denne til et cecilianistisk senter. I 1869 ble han professor i harmonilære, kontrapunkt og komposisjon ved Gesellschaft der Musikfreundes konservatorium ved siden av Anton Bruckner og var her til 1891.

Ved konservatoriet underviste Krenn en rekke betydelige musikere, blant andre Gustav Mahler, Hans Rott, Mathilde Kralik, Leoš Janáček, Adolf Wallnöfer, Hugo Wolf og Alexander Zemlinsky.

Franz Krenn var far til maleren Edmund Krenn (1845–1902). Det er satt opp en minneplakett over Franz Krenn på Michaelerplatz 6 i Wien.

Verk[rediger | rediger kilde]

Krenn var en produktiv komponist som blant annet skrev 29 messer, de to oratoriene Bonifazius og Die vier letzten Dinge, et rekviem og en te deum, kantater, mindre kirkemusikalske verk, en Symfoni i g-moll (skrevet i 1850), stryke- og klaverkvartetter, orgel- og klaverstykker, en orgelskole (1845), en lærebok i sang for skolen og en musikk- og harmonilære (1890).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Schütz: Musikpflege an St. Michael in Wien, Wien 1980.
  • Antonicek: «Krenn Franz». I: Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 4, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1969, s. 258.
  • Alexander Rausch: «Krenn, Franz», i Rudolf Flotzinger (red.): Österreichisches Musiklexikon, bind. 3, Wien 2004, s. 1160.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]