Franz Justus Rarkowski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Franz Justus Rarkowski (født 8. juni 1873 i Allenstein i Østpreussen i Tyskland, død 5. februar 1950 i München) var en tysk katolsk feltbiskop.

Han trådte inn hos maristene, en presteorden, i Differt i Belgia og studerte teologi i Innsbruck, Belgia og Sveits, og ble presteviet den 9. januar 1898 i Brixen i Syd-Tirol i Østerrike. Det er uavklart om og i så fall når han forlot maristordenen formelt, men etter få år synes han å reelt sett være sekularprest i det katolske bispedømmet Ermland i Østpreussen. Umiddelbart etter første verdenskrigs utbrudd ble han prest for krigsfanger i Berlin, og garnisons- og lasarettprest samme sted, og under krigen var han også feltprest på forskjellige frontavsnitt.

Etter krigen fortsatte han i militærsjelesorgen, og i 1920-årene orienterte han seg i Königsberg i retning av Alfred Hugenbergs tysk-nasjonale folkeparti. Dette førte til at han ble mer og mer isolert i Ermelands presteskap, som var innrettet mot det katolske partiet Zentrum. Men den tyske hærledelse likte ham desto bedre, og klarte å utvirke at Rarkowski i 1929 fikk lederposisjoner innen den katolske feltsjelesorg på riksnivå. Den 7. januar 1938 ble han utnevnt til militærbiskop for Tyskland av pave Pius XI, til tross for at han ikke var den tyske katolske kirkes kandidat for dette embedet, men heller den tyske stats. Fra kirkelig hold ble han ansett som for svak og uten teologisk tyngde eller dybde, og han ble etterhvert temmelig isolert også innen bispekollegiet. En grunn til at de øvrige biskoper avgrenset seg fra ham, var hans manglende distans til det nasjonalsosialistiske regime og hans uttrykksmåter i sine hyrdebrev. Fra 1940 var hans helse så svekket at han ikke kunne utøve sitt embede med særlig kraft, men han ble ikke pensjonert før den 1. februar 1945.

Biskop Rarkowskis embedsførsel har vært gjenstand for heftig debatt i etterkrigstiden.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Die Kämpfe einer preußischen Infanterie-Division zur Befreiung von Siebenbürgen, Berlin 1917
  • Katholisches Militär-Gebet- und Gesangbuch, Berlin 1937.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • W. Adolph: Die katholische Kirche im Deutschland Adolf Hitlers, Berlin 1974;
  • H. Apold: Feldbischof Franz Justus Rarkowski im Spiegel seiner Hirtenbriefe, i: Zeitschrift für die Geschichte und Altertumskunde Ermlands 39 (1978), 86-128
  • H. J. Brandt: Rarkowski, Franz Justus, i: E. Gatz (utg.): Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1785/1803 bis 1945, Berlin 1983, 594-595
  • G. Denzler: Widerstand oder Anpassung. Katholische Kirche und Drittes Reich, München 1984, 88/89
  • G. Fittkau: Noch einmal: Feldbischof Franz Justus Rarkowski, i: Kirchenzeitung für das Bistum Aachen 2. februar 1969, Nr. 5, 12/13;
  • Guenther Lewy: Die katholische Kirche und das Dritte Reich, München 1965
  • H. Missalla: Für Volk und Vaterland. Die kirchliche Kriegshilfe im Zweiten Weltkrieg, Königstein/Ts. 1978
  • P. Roth: Irrtum und Widerstand, i: Kirchenzeitung für das Bistum Aachen 15. desember 1968, Nr. 50, 10
  • W. Thimm: Franz Justus Rarkowski (1873–1950). Feldbischof der Wehrmacht. Bericht über eine Kontroverse in der Beurteilung seiner Persönlichkeit, i: ErmlandbriefeUnsere ermländische Heimat. Mitteilungsblatt des Historischen Vereins für Ermland 15 (1969), IX-XI;
  • Gordon Zahl: Die deutschen Katholiken und Hitlers Kriege, Graz-Köln 1965

Ekstere pekere[rediger | rediger kilde]