Franz Albert Seyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Franz Albert Alexandrovitj Seyn, (russisk: Францъ Альбертъ Зейнъ) (født 27. juli 1862, død sommeren 1918) var en russisk offiser og generalguvernør for Storfyrstedømmet Finland i årene 1909 til 1917.

Seyn tjenestegjorde fra 1890 i Finland og var i årene 1899 til 1905 var han sjef for generalguvernørens kanselli under Nikolaj Bobrikov, og deretter i årene 1907-1909 var han adjutant hos generalguvernøren. I 1909 utnevnt til generalløytnant og overtok som generalguvernør.

Seyn var en av eksponentene for russifiseringen av Finland under dennes andre periode. Etter at krigstilstanden i forbindelse med første verdenskrig ble proklamert i 1914, motarbeidet han gjennom ulike midlertidige bestemmelser alle frihetsbestrebelser i Finland.

Etter februarrevolusjonen telegraferte Aleksandr Kerenskij til admiral Nepenin ved den russiske flåten som lå ved Sveaborg og ba om at Seyn ble arrestert og han ble sammen med sin kansellisjef Michail Borovitinov ført under bevoktning til Petrograd. Hans hustru Sofia Seyn valgte å følge ham i fangenskapet.Seyn ble enten kastet over bord fra en pram som fraktet fanger fra Petrograd til Kronstadt, eller kan ha blitt kastet i vannet etter at han ble løslatt og druknet.[1]

Sofia Seyn levde deretter som Borovitinovs husholderske.

Referanser[rediger | rediger kilde]