Franskklassisismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Franskklassisismen er en strømning innen fransk 1600-tallslitteratur. Blant dens ledende represntanter kan nevnes Jean Racine, Molière og Pierre Corneille.

Fanskklassisismen la vekt på fornuft, sannhet og natur i innholdet samt klarhet og smak i det poetiske uttrykk. Det skrevna skulle være troverdig og den sanne menneskelige natur skulle skildres på et almengyldig vis, det vil si at typen ble det vesentlige, ikke individet. De problemer som ble tatt opp skulle kunne stilles i alle tider. En mengde regler ble stilt opp for dorskjellige sjangre. Innen tragedien stilte man krav om de såkalte tre enheter: tiden, rommets og handlingens enhet. Det var slutt på alle sprang mellom tid og rom og alle allegorier; det skulle være klart hva det dreide seg om.

Preciositetens tilhengere ble fremtredende representert i den franske klassisismen.