Fransk grammatikk
Fransk grammatikk handler om grammatikken innen det franske språket. På generell basis har det franske språket mye til felles med de andre romanske språkene, inkludert bruken av fleksjon som blant annet brukes for å vise tid og modus i verb, samt kjønn og antall i både verb, substantiv og adjektiv.
Pronomen[rediger | rediger kilde]
Personlige og refleksive pronomen[rediger | rediger kilde]
| Uselvstendige | Selvstendige | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Subjekt | Direkte objekt | Indirekte objekt | Refleksiv form | Norsk subjekt | |
| je, j' | me, m' | me, m' | me, m' | moi | jeg |
| tu, t' | te, t' | te, t' | te, t' | toi | du |
| il | le, l' | lui | se, s' | lui | han |
| elle | la, l' | elle | hun | ||
| on | le, l' | soi | man/en, vi | ||
| nous | nous | nous | nous | nous | vi |
| vous | vous | vous | vous | vous | dere, De (høflighetsform) |
| ils | les | leur | se, s' | eux | de |
| elles | elles | de | |||
- Ils og elles har begge betydningen de. Elles brukes for substantiv som har hunkjønn, mens ils brukes for substantiv som har hankjønn. Dersom et pronomen erstatter en gruppe substantiv som både har hankjønn og hunkjønn, brukes ils.
- Eksempel:
- « As-tu envoyé les lettres ? Oui, elles ont été envoyées. » /a.ty ɑ̃.vwa.je.le.lɛtʁ - wi.ɛl.z‿ɔ̃.t‿ete.ɑ̃.vwa.je/ («Har du sendt brevene (f.pl.) ? Ja, de har blitt sendt.»)
- « As-tu envoyé les lettres et les paquets ? Oui, ils ont été envoyés. » /a.ty.ɑ̃.vwa.je.le.lɛ.tʁ‿e.le.pa.kɛ - wi.il.z‿ɔ̃.t‿ete.ɑ̃.vwa.je/ («Har du sendt brevene (f.pl.) og pakkene (m.pl.)? Ja, de har blitt sendt.»)
- Eksempel:
- On /ɔ̃/ betyr man: « On prend à droite au coin de la rue... » /ɔ̃.pʁɑ̃.a.dʁwa.t‿o.kwɛ̃.də.la.ʁy/ («Man tar til høyre på hjørnet av gata...»), men brukes i dagens fransk ofte med betydningen vi: « Nous y sommes. Qu'est-ce qu'on va faire ? » («Da er vi der. Hva skal vi gjøre?») /nu.z‿i.sɔm - kɛs.k‿ɔ̃.va.fɛʁ/
Substantiv[rediger | rediger kilde]
Fransk har to grammatiske kjønn: hankjønn og hunkjønn. Det franske substantivet bøyes i tall: entall og flertall. Franske substantiv bøyes ikke i kasus.
| Ubestemt entall | Bestemt entall | Ubestemt flertall | Bestemt flertall | |
|---|---|---|---|---|
| Hankjønn | un roi («en konge») | le roi («kongen») | des rois («konger») | les rois («kongene») |
| Uttale | œ̃ ʁwa | lə ʁwa | de ʁwa | le ʁwa |
| Hunkjønn | une reine («ei dronning») | la reine («dronninga») | des reines («dronninger») | les reines («dronningene») |
| Uttale | yn ʁɛn | la ʁɛn | de ʁɛn | le ʁɛn |
Flertallsformen dannes typisk ved å legge en -s til entallsformen; denne s-en er stum. Substantiv som i entall slutter på -eau tar -x i flertall (château → châteaux «slott»); denne x-en er også stum. Dette gjør at den fonetiske forskjellen mellom entall- og flertallsformen av substantiv ligger i artikkelen. Det er svært få unntak til denne regelen. Særlig kan nevnes œil (/œj/, «øye») som tar flertallsformen yeux (/jø/), samt de aller fleste substantiv som slutter på -al, som tar flertallsendelsen -aux, f.eks. cheval (/ʃə.val/, «hest») som i flertall blir chevaux (/ʃə.vo/).
Kjønnsbestemmelse[rediger | rediger kilde]
Kjønn bestemt av betydning[rediger | rediger kilde]
Det er i de fleste tilfeller samsvar mellom grammatisk og biologisk kjønn i substantiv som betegner levende vesener:
- une femme (f) («en kvinne») / un homme (m) («en mann»)
- une fille (f) («en jente») / un garçon (m) («en gutt»)
- une sœur (f) («en søster») / un frère (m) («en bror»)
Det er mange ord som både kan skrives som hankjønnsord og hunkjønnsord. Dette gjøres svært ofte for «titler», det vil si ord som beskriver noens yrke eller annen status, for eksempel:
- An (hankjønn) / anneé (hunkjønn) («år»)
- soir (m) / soirée (f) («kveld»)
- auditeur (m) / auditrice (f) («tilhører», en som hører på)
Auditeur brukes dersom tilhøreren er en mann, auditrice brukes dersom det er ei dame.
- Norvégien (m) / Norvégienne (f) («nordmann» / «nordkvinne»)
- un cousin (m) / une cousine (f) («en fetter» / «ei kusine»)
- un enfant (m) / une enfant (f) = («et lite guttebarn»/ «et lite jentebarn»)
Man kan også gjøre dette på noen norske ord, gjerne yrkesord:
- lærer / lærerinne
- servitør / servitrise
Visse substantiver har forskjellig betydning avhengig av hvilket kjønn de har (som på norsk: en egg vs. et egg):
- un tour («en tur») – une tour («et tårn»)
- un poste («en jobb») – une poste («et postkontor»)
Kjønn bestemt av ending[rediger | rediger kilde]
Kjønnet på franske substantiver kan i visse tilfeller bestemmes ut ifra hvilken endelse de har:
Substantiver som ender på: -sion, -tion, -ance, -ence, -ie og -ée er stort sett hunkjønn.
- une conclusion (en konklusjon)
- une répetition (en repetisjon)
- une enfance (en barndom)
- une différence (en forskjell) – (unntak: un silence – en stillhet)
- une partie (en del)
- une soirée (en kveld)
Substantiver som ender på: -age, -ment og -isme er stort sett hankjønn.
- un potage (ei suppe)
- un médicament (et medikament)
- un optimisme (en optimisme)
Adjektiv[rediger | rediger kilde]
Adjektiv i fransk kan stå til et substantiv eller som ha rolle som predikativ etter et kopulativt verb. Adjektivet bøyes i kjønn og tall i samsvar med substantivet det står til.
- – Un roi élégant (m) («en elegant konge»)
- – Une reine élégante (f) («en elegant dronning»)
- – Des rois élégants (m.pl.) («elegante konger»)
- – Des reines élégantes (f.pl.) («elegante dronninger»)
Predikativ rolle:
- – Un roi est élégant («en konge er elegant»)
- – Une reine est élégante («en dronning er elegant»)
- – Des rois sont élégants («konger er elegante»)
- – Des reines sont élégantes («dronninger er elegante»)
Regelrett bøying i kjønn[rediger | rediger kilde]
Som nevnt ovenfor bøyes adjektivet i samsvar med substantivet det står til. Adjektivet har vanligvis to bøyingsformer i både entall og flertall: hunkjønn- og hankjønnsform.
| Noir (=svart) | Entall | Flertall |
|---|---|---|
| Hankjønn | noir | noirs |
| Hunkjønn | noire | noires |
En hovedregel er at skriftlig sett dannes hunkjønnsformen ved å legge til en -e til hankjønnsformen: noir (m) → noire (f) («svart»).
Un bâtiment noir (m) («en svart bygning»)
Une maison noire (f) («et svart hus»)
Unntak: Hvis adjektivet allerede slutter på -e, tilføyes ingen flere: jeune (m) / jeune (f) («ung»).
Uregelrett bøying i kjønn[rediger | rediger kilde]
I noen tilfeller forandrer flere ting seg når adjektivet bøyes i hunkjønn:
| Hankjønn → Hunkjønn | Eksempel |
|---|---|
| er → ère | premier → première |
| -x → -se | jaloux → jalouse |
| -f → -ve | sportif → sportive |
| entall -al / flertall -aux → entall -ale / flertall -ales | entall social → sociale, flertall sociaux → sociales |
I tillegg har man av og til en konsonantfordobling foran hunkjønns -e:
- gros → grosse, bon → bonne.
Det er også adjektiver som skriftlig har to hankjønnsformer, og én hunkjønnsform. Blant annet:
- vieux (m) – vieil (m) – vielle (f) («gammel»)
- beau (m) – bel (m) – belle (f) («pen»)
- nouveau (m) – nouvel (m) – nouvelle (f) («ny»)
Det som styrer når hver av hankjønnsformene skal brukes, er hvordan substantivet som adjektivet står til blir uttalt. Dersom substantivet begynner på en konsonant, brukes den første formen (vieux, beau osv.). Begynner substantivet på en vokal, brukes den andre hankjønnsformen (vieil, bel osv.). For eksempel:
– Un vieux gamin /œ̃.vjø.gamɛ̃/ («en gammel fyr») – Un vieil homme /œ̃.vjɛ.j‿ɔm/ («en gammel mann»)
– Un nouveau bâtiment /œ̃.nu.vo.ba.ti.mɑ̃/ («en ny bygning») – Un nouvel appartement /œ̃.nu.ve.la.par.tə.mɑ̃/ («en ny leilighet»)
Uttale[rediger | rediger kilde]
Forskjell i skrift, men lik uttale
Hovedregelen er at dersom adjektivet i hankjønn har en endelse som uttales, blir uttalen den samme i hankjønn og hunkjønn.
- Noir (m) /nwaʁ/ («svart»} – r-en uttales, dermed blir uttalen den samme i hankjønn og hunkjønn: noire (f) /nwaʁ/
- Bleu (m) /blø/ («blå») – eu uttales /ø/, og har dermed ingen skrevne, ikke-uttalte konsonanter: bleue (f) /blø/
Forskjell i både skrift og uttale
Ender adjektivet i hankjønn på en skrevet konsonant som ikke uttales, fører tilføyelsen av hunkjønnsendelsen -e til at konsonanten uttales.
- intéressant (m) /ɛ̃.te.ʁɛ.sɑ̃/ («interessant») – t-en på slutten uttales ikke, men uttales når hunkjønns -e legges til: intéressante (f) /ɛ̃.te.rɛ.sɑ̃t/
- vert (m) /vɛʁ/ («grønn») – samme tilfelle som intéressant: verte (f) /vɛʁt/
Plassering[rediger | rediger kilde]
På fransk kan adjektivet både være plassert foran og bak substantivet. Det er vanligst at adjektivet står bak.
- Un garçon norvégien /œ̃.gaʁ.sɔ̃.nɔʁ.ve.ʒjɛ̃/ («en norsk gutt»)
- Une femme forte /yn.fam.fɔʁt/ («ei kraftig dame»)
Noen adjektiv står imidlertid foran substantivet. Blant disse er følgende adjektiv: beau, bon, faux, grand, gros, jeune, joli, mauvais, petit og vieux.
Det er noen adjektiver som får forskjellig betydning avhengig om de står foran eller bak substantivet de står til. Noen av disse er:
Dernière:
– La dernière semaine («den siste uka»)
– La semaine dernière («forrige uke»)
Pauvre:
– La pauvre mère («den stakkars mora»)
– La mère pauvre («den fattige mora»)
Sacré:
– Le sacré bâtiment («den forbannede bygningen»)
– Le bâtiment sacré («den hellige bygningen»)
Gradbøying[rediger | rediger kilde]
Regelrett gradbøying[rediger | rediger kilde]
Nesten alle franske adjektiv gradbøyes regelrett:
| Positiv: | riche | rik |
|---|---|---|
| Komparativ: | plus riche | rikere |
| Superlativ: | le plus riche | rikest |
| Positiv: | bizarre | merkelig |
|---|---|---|
| Komparativ: | moins bizarre | mindre merkelig/ikke så merkelig |
| Superlativ: | le moins bizarre | minst merkelig |
Den bestemte artikkelen i superlativen står i samsvar med kjønnet på substantivet det står til:
– Le plus riche homme («den rikeste mannen»)
– La plus riche femme («den rikeste kvinnen»)
– Les plus riches pays («de rikeste landene»)
Uregelrett gradbøying[rediger | rediger kilde]
Det er noen få franske adjektiv som gradbøyes uregelrett. Blant dem er bon og mauvais.
| Positiv: | bon | mauvais |
|---|---|---|
| Komparativ: | meilleur | pire |
| Superlativ: | le meilleur | le pire |
Verb[rediger | rediger kilde]
Det franske verbet er gjerne noe av det mest kompliserte ved fransk grammatikk, ettersom verbet bøyes i person, tid og modi. Verbet bøyes i modiet indikativ: presens, fortid (perfektiv og imperfektiv), og futurum; i modiet konjunktiv: presens og fortid; og i modiet imperativ. Fransk har også kondisjonalis, som, avhengig av kilde sorteres under indikativ, eller som et eget modi. For alle tidene her nevnt, er det òg en tilhørende perfektumsform (disse dannes ved enten hjelpeverbet avoir (å ha) eller être (å være) fulgt av perfektum partisipp). Det er også noen upersonlige verbtider: perfektum partisipp, presens partisipp og infinitiv.
Regelrette verb[rediger | rediger kilde]
Det er tre grupper verb. Hvilken av de tre gruppene et verb tilhører bestemmes av konjugasjonen (måten verbet bøyes på).
| A verbo-bøying | ||||
|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | parler /paʁ.le/ | parlant /paʁ.lɑ̃/ | parlé /paʁ.le/ | å snakke |
| 2.konjugasjon | rôtir /ʁo.tiʁ/ | rôtissant /ʁo.ti.sɑ̃/ | rôti /ʁo.ti/ | å steke |
| 3.konjugasjon | vendre /vɑ̃dʁ/ | vendant /vɑ̃.dɑ̃/ | vendu /vɑ̃.dy/ | å selge |
- 1.konjugasjon kalles ofte -er-verb fordi de slutter på -er i infinitiv. De utgjør størsteparten av franske verb.
- 2.konjugasjon kalles ofte -ir-verb fordi de slutter på -ir i infinitiv.
- 3.konjugasjon kalles ofte -re-verb fordi alle verb som slutter på -re i infinitiv inngår i den. Denne gruppen ansees for å være en «oppsamlingsgruppe» for verb som ikke hører til i gruppe 1 eller 2, også noen verb som slutter på -ir og til og med verbet aller, som slutter på -er. Denne gruppen inneholder mange uregelmessigheter.
Stamme[rediger | rediger kilde]
Når man bøyer franske verb, tar man svært ofte utgangspunkt i stammen av verbet. Stammen av verbet finner man ved å ta bort -er, -ir, eller -re (se nedenfor)
| Stamme | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | |||
| Infinitiv | Stamme | Infinitiv | Stamme | Infinitiv | Stamme |
| parler /paʁle/ |
parl- | rôtir /ʁotiʁ/ |
rôt- | vendre /vɑ̃dʁ/ |
vend- |
Presens (indikativ)[rediger | rediger kilde]
For å få presens (indikativ) legger man til en bøyingsendelse etter stammen av infinitivet.
| Personbøying | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | ||||
| parler (å snakke) | rôtir (å steke) | vendre (å selge) | ||||
| Person | Stamme | Stamme | Stamme | |||
| Je | parl- | -e | rôt- | -is | vend- | -s |
| Tu | -es | -is | -s | |||
| Il/Elle/On | -e | -it | - | |||
| Nous | -ons | -issons | -ons | |||
| Vous | -ez | -issez | -ez | |||
| Ils/Elles | -ent | -issent | -ent | |||
Eksempler:
- « Je parle avec toi maintenant. » /ʒə.paʁ.l‿a.vɛk.twa.mɛ̃.tnɑ̃/ («Jeg snakker med deg akkurat nå/for øyeblikket.»)
- « Elles parlent ensemble. » /ɛl.paʁ.l‿ɑ̃.sɑ̃bl/ («De (jentene) snakker sammen.»)
- « Tu rôtis un grand rôti de bœuf. » /ty.ro.ti.ɛ̃.grɑ̃.ro.ti.də.bœf/ («Du steker en stor oksekjøttstek.»)
- « – Qu'est-ce qu'on mangera aujourd'hui ? – Nous préparons des crêpes. » /kɛs.k‿ɔ̃ .mɑ̃.ʒə.ʁa.o.ʒuʁ.dɥi – nu.pʁe.pa.ʁɔ̃.de.kʁɛp/ («– Hva skal vi spise i dag? – Vi steker pannekaker.»)
- « Il vous vend une maison. » /il.vu.vɑ̃.yn.mɛ.zɔ̃/ («Han selger dere et hus.»)
Preteritum (indikativ)[rediger | rediger kilde]
Fransk har fire former for fortid: perfektiv (passé simple), imperfektiv (imparfait), sammensatt fortid (passé composé) og nær fortid. I dagens fransk brukes i svært stor grad presens perfektum (passé composé) istedenfor perfektiv preteritum (passé simple).
| Personbøying | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Perfektiv preteritum passé simple |
Imperfektiv preteritum imparfait | |||||||||||||
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | |||||||||
| Parler | rôtir | vendre | Parler | rôtir | vendre | |||||||||
| Person | Stamme | Stamme | Stamme | Stamme | Stamme | Stamme | ||||||||
| Je | parl- | -ai | rôt- | -is | vend- | -is | parl- | -ais | rôt- | -issais | vend- | -ais | ||
| Tu | -as | -is | -is | -ais | -issais | -ais | ||||||||
| Il/Elle/On | -a | -it | -it | -ais | -issait | -ait | ||||||||
| Nous | -âmes | -îmes | -îmes | -ions | -issions | -ions | ||||||||
| Vous | -âtes | -îtes | -îtes | -iez | -issiez | -iez | ||||||||
| Ils/Elles | -èrent | -irent | -irent | -aient | -issaient | -aient | ||||||||
Passé simple[rediger | rediger kilde]
Passé simple (perfektiv perfektum) brukes i dagens fransk kun i formell skriving og i formell tale. I skriving brukes den mest for å fortelle hva som skjedde i suksessiv rekkefølge. Det er lenge siden passé composé begynte å ta over for passé simple. På 1600-tallet måtte man bruke passé simple dersom det man snakket om skjedde før 24 timer tidligere (også kjent som la règle des vingt-quatre heures – «tjuefiretimersregelen»).[1] I dagens muntlige og dagligdagse språk brukes nesten alltid passé composé i stedet for passé simple.
Forskjell på passé composé og passé simple[rediger | rediger kilde]
Passé simple uttrykker ei handling som er avsluttet:
| Setning | Merknad | |
|---|---|---|
| Norsk | «Han danset og sang.» | |
| Passé simple (PS) | Il dansa et chanta. /il.dɑ̃.sa.e.ʃɑ̃.ta/ | Han danset først, deretter sang han. Det kan ikke ha skjedd samtidig, og det kan ikke ha tilknytning til nåtida. Handlinga er ferdig, og tilhører fortida. |
| Passé composé (PC) | Il a dansé et chanté. /i.l‿a.dɑ̃.se.e.ʃɑ̃.te/ | Han kan ha sunget og danset samtidig, eller hver for seg. Det kan ha tilknytning til nåtida: det kan være at han akkurat har gjort det, og at dette får konsekvenser for nåtida. |
Passé composé / sammensatt fortid[rediger | rediger kilde]
Denne verbformen dannes ved å bruke et hjelpeverb (avoir for de aller fleste, men être for noen få) og perfektum partisipp. For eksempel:
Med avoir som hjelpeverb:
- Il a dansé toute la journée. /i.l‿a.dɑ̃.se.tut.la.ʒuʁ.ne/ («Han danset hele kvelden» eller «han har danset hele kvelden»)
- Vous avez chanté à la fête ? /vu.z‿a.ve.ʃɑ̃.te.a.la.fɛt/ («Sang dere/De på festen?» eller «har dere/De sunget på festen?»)
Med être som hjelpeverb:
- Tu es parti(e) il y a une semaine. /ty.ɛ.paʁ.ti.il.ja.yn.sə.mɛn/ («Du dro for ei uke siden» eller «du har dratt for ei uke siden»)
- Je me suis réveillé(e) à huit heures ce matin! /ʒə.mə.sɥi.ʁe.vɛ.je.a.ɥi.t‿œʁ.sə.ma.tɛ̃/ («Jeg våknet klokka åtte i morges»)
Verb som bruker être som hjelpeverb er:
Alle refleksive verb og verbene aller («å reise/dra»), arriver («å komme»), descendre («å gå ned»), devenir («å bli»), entrer («å gå inn»), monter («å bestige/klatre opp»), mourir («å dø»), naître («å bli født»), passer («å passere/gå forbi»), partir («å dra»), rentrer («å gå inn igjen»), rester («å bli/forbli»), retourner («å komme tilbake»), sortir («å gå ut»), tomber («å falle»), décéder («å dø») og venir («å komme»).
Nær fortid[rediger | rediger kilde]
Denne fortidsformen lages ved å bruke venir som hjelpeverb i presens, så preposisjonen de og til slutt hovedverb i infinitiv
- venir (i presens) + de + hovedverb (i infinitiv)
For eksempel:
- Je viens de chanter /ʒə.vjɛ̃.də.ʃɑ̃.te/ Jeg har akkurat sunget eller Jeg sang akkurat.
- Marie vient d'embrasser Pierre /ma.ʁi.vjɛ̃.dɑ̃.bʁa.se.pjɛʁ/ Marie har akkurat kysset Pierre eller Marie kysset akkurat Pierre.
Futurum (indikativ)[rediger | rediger kilde]
Det er to futurumsformer på fransk: futur simple (lit. enkel futurum) og futur périphrastique (lit. omskrevet futurum). Bruksmåten til hver av dem forklares lenger ned.
Futur simple[rediger | rediger kilde]
| Personbøying | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | ||||
| Parler (å snakke) | rôtir (å steke) | vendre (å selge) | ||||
| Person | Stamme | Stamme | Stamme | |||
| Je | parl- | -erai | rôt- | -irai | vend- | -rai |
| Tu | -eras | -iras | -ras | |||
| Il/Elle/On | -era | -ira | -ra | |||
| Nous | -erons | -irons | -rons | |||
| Vous | -rez | -irez | -rez | |||
| Ils/Elles | -eront | -iront | -ront | |||
Futur périphrastique / Futur proche (omskrevet futurum / nær futurum)[rediger | rediger kilde]
- aller (i presens) + hovedverb (i infinitiv)
Den futurumsformen som i størst grad brukes muntlig på fransk i dag, er futur périphrastique. Den dannes ved at man setter hjelpeverbet aller i presens, og setter hovedverbet i infinitiv.
- Je vais faire du ski demain. /ʒə.vɛ.fɛr.dy.ski.də.nɛ̃/ («Jeg skal gå på ski i morgen.»)
- Nous allons te montrer. /nu.za.lõ.tə.mõ.tre/ («Vi skal vise deg.»)
- Tu vas aller dans deux jours. /ty.va.za.le.dɑ̃.dø.ʒur/ («Du skal dra om to dager.»)
Forskjellen på futur simple og futur périphrastique[rediger | rediger kilde]
Det er små betydningsnyanser i bruken av futur simple og futur périphrastique. Når man bruker førstnevnte, sikter man gjerne til et stykke fram i tid, samt også et visst usikkerhetsmoment. Futur périphrastique sikter gjerne mot noe som skal skje i nær framtid, og har et større sikkerhetsmoment ved seg enn futur simple. Noen setninger og små betydningsforskjeller:
- « Quand je viendrai manger, je t'aiderai. » /kɑ̃.ʒə.vjɛ̃.dʁe.mɑ̃.ʒe – ʒə.tɛ.de.ʁe/ («Når jeg kommer (futur simple) for å spise, skal jeg hjelpe (futur simple) deg.»)
Sånn det blir sagt her, er det ikke sikkert at jeg-personen kommer, og det er heller ikke sikkert at jeg-personen vil hjelpe til.
- « Quand je viendrai manger, je vais t'aider. » /kɑ̃.ʒə.vjɛ̃.dʁe.mɑ̃.ʒe – ʒə.vɛ.tɛ.de/ («Når jeg kommer (futur simple) for å spise, skal jeg hjelpe (futur périphrastique) deg.»)
I denne setningen, er det ikke sikkert at jeg-personen kommer, men det er ganske sikkert at jeg-personen skal hjelpe til gitt at h*n kommer.
- « Quand je vais venir manger, je t'aiderai. » /kɑ̃.ʒə.vɛ.və.nir.mɑ̃.ʒe – ʒə.tɛ.dɛ.ʁe/ («Når jeg kommer (futur périphrastique) for å spise, skal jeg hjelpe (futur simple) deg.»)
Her er det ganske sikkert at jeg-personen kommer for å spise, men det der derimot et usikkerhetsmoment knyttet til om personen kommer til å hjelpe til.
- « Quand je vais venir manger, je vais t'aider. » /kɑ̃.ʒə.vɛ.və.niʁ.mɑ̃.ʒe – ʒə.vɛ.tɛ.de/ («Når jeg kommer (futur périphrastique) for å spise, skal jeg hjelpe (futur périphrastique) deg.»)
Her er det ganske sikkert både at jeg-personen kommer, og, når h*n kommer, skal h*n ganske sikkert hjelpe til.
I tillegg er det noen tilfeller der man bruker kun den ene av dem. For eksempel:
- Futur périphrastique: « Qu'est-ce que tu vas faire ce soir ? » /kɛs.kə.ty.va.fɛʁ.sə.swaʁ/ («Hva skal du gjøre i kveld?»)
- Futur simple: *« Qu'est-ce que tu feras ce soir ? »
Kondisjonalis[rediger | rediger kilde]
| Personbøying | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | ||||
| Parler (å snakke) | rôtir (å steke) | vendre (å selge) | ||||
| Person | Stamme | Stamme | Stamme | |||
| Je | parl- | -erais | rôt- | -irais | vend- | -rais |
| Tu | -erais | -irais | -rais | |||
| Il/Elle/On | -erait | -irait | -rait | |||
| Nous | -erions | -irions | -rions | |||
| Vous | -eriez | -iriez | -riez | |||
| Ils/Elles | -eraient | -iraient | -raient | |||
Konjunktiv[rediger | rediger kilde]
- Utdypende artikkel: Fransk konjunktiv
Det finnes fire typer konjunktiv på fransk: presens, perfektum (passé), imperfektum og pluskvamperfektum. De to sistnevnte er imidlertid sterkt stilistisk markerte, og forekommer stort sett i byråkratiske brev, høytidelig språk, svært formelle samtaler o.l. Derfor brukes det i hovedsak bare to konjunktivformer i dagligdags fransk: presens og perfektum (passé). Konjunktiv i fransk, forekommer i visse leddsetninger og i optativiske setninger.
Optativiske setninger (ønskeform):
- « Que ta volonté soit faite » /kə.ta.vɔ.lɔ̃.te.swa.fɛt/ («Måtte din vilje skje»)
Leddsetninger:
Etter følgende leddsetningsinnledere brukes konjunktiv: attendre que, avant que, bien que, décider que m.m. (se denne siden Arkivert 11. november 2012 hos Wayback Machine. for flere)
Konjunktiv presens[rediger | rediger kilde]
| Personbøying | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | ||||
| Parler (å snakke) | rôtir (å steke) | vendre (å selge) | ||||
| Person | Stamme | Stamme | Stamme | |||
| Je | parl- | -e | rôt- | -isse | vend- | -e |
| Tu | -es | -isses | -es | |||
| Il/Elle/On | -e | -isse | -e | |||
| Nous | -ions | -issions | -ions | |||
| Vous | -iez | -issiez | -iez | |||
| Ils/Elles | -ent | -issent | -ent | |||
Konjunktiv perfektiv[rediger | rediger kilde]
Denne formen dannes ved å sette sette hovedverbets hjelpeverb i konjunktiv og sette hovedverbet i perfektum partisipp. Alle verbene i tabellen nedenfor tar avoir (å ha) som hjelpeverb, men noen verb tar også être (å være).
| Personbøying | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | ||||
| Parler (å snakke) | rôtir (å steke) | vendre (å selge) | ||||
| Je | aie | parlé | aie | rôti | aie | vendu |
| Tu | aies | aies | aies | |||
| Il/Elle/On | ait | ait | ait | |||
| Nous | ayons | ayons | ayons | |||
| Vous | ayez | ayez | ayez | |||
| Ils/Elles | aient | aient | aient | |||
Konjunktiv imperfektum[rediger | rediger kilde]
Denne formen opptrer stort sett i høytidelig språk, høytidelige anledninger og i litteraturen. Da som regel i 3. person. 1. - og 2. person finnes nesten bare i verbbøyingsoversiktene[2]
| Personbøying | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | ||||
| Parler (å snakke) | rôtir (å steke) | vendre (å selge) | ||||
| Person | Stamme | Stamme | Stamme | |||
| Je | parl- | -asse | rôt- | -isse | vend- | -isse |
| Tu | -asses | -isses | -isses | |||
| Il/Elle/On | -ât | -ît | -ît | |||
| Nous | -assions | -issions | -issions | |||
| Vous | -assiez | -issiez | -issiez | |||
| Ils/Elles | -assent | -issent | -issent | |||
Konjunktiv pluskvamperfektum[rediger | rediger kilde]
I likhet med imperfektum, opptrer konjuntiv pluskvamperfektum svært sjelden. I hovedsak i høytidelige anledninger, i høytidelig språk og i litteraturen.
| Personbøying | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.konjugasjon | 2.konjugasjon | 3.konjugasjon | Verb m/être som hjelpeverb | |||||
| Parler (å snakke) | rôtir (å steke) | vendre (å selge) | mourir (å dø) | |||||
| Je | eusse | parlé | eusse | rôti | eusse | vendu | fusse | mort(e) |
| Tu | eusses | eusses | eusses | fusses | mort(e) | |||
| Il/Elle/On | eût | eût | eût | fût | mort(e) | |||
| Nous | eussions | eussions | eussions | fussions | mort(e)s | |||
| Vous | eussiez | eussiez | eussiez | fussiez | mort(e)/mort(e)s¤ | |||
| Ils/Elles | eussent | eussent | eussent | fussent | mort(e)s | |||
Kilder[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (fr) Études.litteraires.com - passé simple. Besøkt den 21.01.2013.
- ^ Arrivé (2006), Nummer 158 (sidetall ikke oppgitt, innordnet i nummer).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arrivé, Michel (2006). Bescherelle - conjugaison pour tous. Paris: Hatier. ISBN 978-2-218-92262-6.
- Bortolussi, Marie-Pierre; Grouffal, Christine og Lasfargue-Galviez, Isabelle (2007). Bescherelle - Collège. Paris: Hatier. ISBN 978-2-218-92078-3.
- Fløttum, Kjersti; Halvorsen, Arne; Lorentzten, Lise (2001). Fransk språklære. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-1657-7.
- Helland, Hans Petter (2008). Ny fransk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00115-9.