Fransk åpning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Etter 1.e4 e6

Sjakkåpningen Fransk defineres ved åpningstrekkene 1.e4 e6. Den har fått sitt navn etter et telegrafparti mellom sjakklubben i London og Paris.

Temaer[rediger | rediger kilde]

Med 1...e6 går svart med på å gi hvit terrengfordel i sentrum, men satser på å forsvare seg med en solid stilling, for så å gå til motangrep mot det hvite sentrum. Hvit spiller som regel 2.d4, og svart pleier å følge opp med 2...d5. I flere varianter oppstår det en stilling med hvite bønder på d4 og e5, blokkert av svarte bønder på d5 og e6. Svart satser som regel på å underminere dette sentrum med trekk som ...c5 og ...f6. Hvit har en terrengfordel og vil satse på å utnytte dette til et kongeangrep, gjerne med fremstøt av f-bonden. I sluttspill kan hvitfelts-løperen til svart være dårlig, så svart må være obs på å enten få den aktivert, byttet av eller gi den en nyttig defensiv rolle.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Hovedvariantene starter med 1.e4 e6 2.d4 d5. Hvits e4 bonde er truet, og hvit må enten bytte den av (Avbyttevarianten), flytte den (Fremskyvningsvarianten) eller beskytte den. Forsøk på å dekke bonden med 3.f3? er en alvorlig feil, etter 3...dxe4 4.fxe4 Dh4+ vinner svart minst en bonde. Dekning med 3.Ld3 er spillbart, men noe unfleksibelt og derfor noe uvanlig.

Avbyttevarianten[rediger | rediger kilde]

Etter 3.exd5 exd5 har hvit utløst spenningen i sentrum. Det er blitt en symmetrisk stilling med en åpen e-linje. Siden det ofte blir mange avbytter og forenklinger i denne linjen, er avbyttevarianten en variant som ofte fører til remis. Imidlertid har avbyttet i sentrum ført til et åpnere sentrum, og stillingen kan by på ubehageligheter for spillere som spiller for passivt eller uforsiktig. Avbyttevarianten kan oppnås senere også dersom hvit spiller exd5 noen trekk senere, f.eks. etter 1.e4 e6 2.d4 d5 3.Sc3 Lb4 4.exd5.

Fremskyvningsvarianten[rediger | rediger kilde]

Etter 3.e5 har hvit fastlagt terrengfordelen. Dette var også en populær variant, og Aron Nimzovitsj mente det var hvits beste forsøk. Svart pleier straks å rette skyts mot den hvite d4-bonden med 3...c5 og følger ofte opp med ...Sc6 og ...Db6.1.e4-e6. 2.d4-d5. 3.e5-c5!. 4.c3-Sc6. 5.sf3-Db6. 6.Ld3!-Ld7. 7.0-0-cxd4. 8.cxd4-Sxd4. 9.Sxd4-Dxd4. 10.Sc3!-Dxe5. 11.Te1-Df3?. 12.Sxd5!-Dd8 og hvit står best.

Tarrasch-varianten[rediger | rediger kilde]

3.Sd2 kalles Tarrasch-varianten, den er oppkalt etter den tyske spilleren Siegbert Tarrasch. Imidlertid slutter tarrasch selv å spille varianten på grunn av det svarte svartrekket 3...c5. Svart får nå som regel en isolert d-bonde, som Tarrasch mente var til gunst for svart grunnet mobiliteten, men andre spillere har ment at den isolerte bonden er svak. Svart har også mulighet for å spille 3...Sf6 som fører til en mer blokkert stilling, med den typiske låste bondestrukturen etter 4.e5 Sfd7. En annen variant er Akiba Rubinsteins 3...dxe4, som gir opp herredømme over sentrum, men forenkler stillingen for å lette svarts forsvar.

Hovedvarianten[rediger | rediger kilde]

Hvits vanligste trekk er 3.Sc3. Svart pleier nå å spille enten 3...Lb4 (Winawer-varianten) eller 3...Sf6 (Klassisk). Også mulig er 3...dxe4 som fører tilbake til Rubinstein-varianten beskrevet ovenfor.

Winawer-varianten er den skarpeste, svart s løper binder springeren, og svart truer derfor e4-bonden igjen. Hvit pleier å redde den ved å spille 4.e5. Dermed har hvit oppnådd en terrengfordel, og svarts ...Lb4 gjorde at g7-bonden nå er ubeskyttet. Svart satser på å få spill på dronningfløyen, og svekke de hvite bøndene der med ...Lxc3 som vil påføre hvit dobbeltbønder.

Den klassiske 3...Sf6 er mer solid. Hvit kan nå spille 4.e5 (Steinitzvarianten), eller det skarpere 4.Lg5 som truer 5.e5. Etter 4.Lg5 er svarts vanligste svartrekk 4...dxe4 (Burn-varianten) som ligner på Rubinsteinvarianten, det gamle klassiske 4...Le7 som nå er mindre populært siden den er regnet som noe passiv, og det skarpe 4...Lb4 (MacCutcheon-varianten) som har visse likhetstrekk med Winawer.

Andre varianter[rediger | rediger kilde]

Hvis hvit vil unngå de vanlige variantene med 2.d4, er 2.d3 en mulighet. Hvit satser på å bygge opp en stilling med en løperutvikling til g2. Dette kalles kongeindisk angrep fordi hvits oppstilling er lik den svart spiller i den vanligere åpningen kongeindisk.

En annet mulig førstetrekk fra hvit er Mikhail Tsjigorins 2.De2, som er rettet mot svarts 2...d5 da den svarte e6-bonden er bundet.