Frank Martin (komponist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Frank Martin (født 15. september 1890 i Genève, død 21. november 1974 i Naarden) var en sveitsisk komponist, som levde store deler av livet sitt i Nederland. Han var av fransk-hugenottisk avstamning.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Genève, og var det tiende og yngste barnet av calvinistpresten Charles Martin. Før han begynte på skolen, spilte han piano og improviserte. Allerede som niåring komponerte han sanger, uten å ha fått noen musikalsk opplæring. Han hørte Matteuspasjonen av J. S. Bach da han var 12 år gammel, og det gjorde så sterkt inntrykk på ham at Bach forble hans sanne mester.

Etter foreldrenes ønske studerte Martin matematikk og fysikk, men gav seg etter to år. Han fikk privatundervisning i piano hos Joseph Lauber, som også var komponist, organist og orkesterleder, så helt selvlært var han ikke. Men Martin gikk aldri på noe musikkonservatorium.

Martin startet som senromantisk komponist, og ble etter hvert opptatt av Schönberg og tolvtonemusikk, men brukte denne fritt. Han forlot aldri tonaliteten. Han skrev for øvrig orkesterverk, kammermusikk, kor- og vokalmusikk.

I perioden 1918-26 bodde han i Zürich, Roma og Paris. I 1946 flyttet han til Nederland for å få tid til å komponere.

Hovedverker[rediger | rediger kilde]

  • Messe for dobbelt kor a cappella (1922–1926)
  • Quatre pièces brèves for gitar (1933)
  • Le Vin herbé (1938 og 1940-1941), inspirert av Tristan og Isolde
  • Petite symphonie concertante (1944–1945)
  • In terra pax (1944), oratorium
  • Concerto pour sept instruments à vent, timpani, et cordes (1949)
  • Golgotha (1945–1948), oratorium
  • Polyptyque, et deux petits orchestres à cordes (1973)
  • Requiem (1971–1972)

Han skrev også en symfoni som ble fullført i 1937, konserter for piano, en konsert for cembalo, en konsert for fiolin, en konsert for cello, og serie ballader for forskjellige soloinstrumenter med piano eller orkester.