Frank Debenham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frank Debenham i Antarktis.

Frank Debenham (født 26. desember 1883 i Bowral i New South Wales, Australia, død 23. november 1965 i Cambridge) var en australsk geolog og geograf.

Han ble utdannet ved University of Sydney, der han studerte geologi under Edgeworth David. Han var én av tre geologer som deltok på Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913) under ledelse av Robert F. Scott. Fra januar til mars 1911 utforsket han sammen med Thomas Griffith Taylor, Charles Wright og Edgar Evans de vestlige fjellene i Victoria Land. Han kunne ikke dalta på den skjebnesvangre sydpolferden, da han hadde skadet kneet under fotballsparking på snøen. For sin innsats i Antarktis ble han tildelt den britiske Polarmedaljen.

Under første verdenskrig deltok han i infanteriet. Han tjente i Frankrike og Thessaloniki, og ble alvorlig skadet i 1916. I 1919 ble han tildelt Order of the British Empire.

Han var ubetalt direktør ved Scott Polar Research Institute, som han var med å stifte, fra 1920 til 1946. Fra 1931 var han professor i geografi ved University of Cambridge. Han var visepresident i Royal Geographical Society fra 1951 til 1953 og mottok selskapets Victoria Medal i 1948.[1]

Debenham skrev mange bøker om geografi. Hans memoarer fra Antarktis, The Quiet Land – The Diaries of Frank Debenham, ble publisert i 1992.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biografi Australian Dictionary of Biography