Francois Quesnay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
François Quesnay.

François Quesnay (født 4. juni 1694, død 16. desember 1774) var fransk økonom og leder for den franske fysiokratiske skole.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Quesnay ble født i Merey, nær Paris, og var sønn av en advokat. Han begynte som kirurgisk lærling som i en alder av 16 og dro snart til Paris for å studere medisin. Etter studiene slo han seg ned i Mantes. I 1737 ble han utpekt som sekretær for det kirurgiske akademi. I 1744 avla han eksamen i medisin og ble en utpekt som en av legene til den franske kongen, Louis XV, og ble plassert i slottet i Versailles.

Quesnay var godt likt av kong Louis XV, som fikk han adlet. Som våpenskjold fikk Quesnay tre stemorsblomster (pensée på fransk, som også betyr tanke) og mottoet; Propter excogitalionem mentis., fordi kongen likte å kalle ham, hans tenker. Quesnay viet seg nå til økonomiske studier. Rundt 1750 kom han i kontakt med Jean C. M. V. de Gournay (17121759), som også så nærmere på det økonomiske feltet.; og rundt disse to men utviklet det seg gradvis en filosofisk sekt av økonomer som kalte seg fysiokratene.

Adam Smith, ble under sitt opphold i Frankrike (17641766) med hertugen av Buccleuch (som han var privatlærer for), kjent med Quesnay og hans tilhengere og de ble en stor inspirasjon for Adam Smith under hans arbeid med boken Wealth of Nations.

Den fysiokratiske lære[rediger | rediger kilde]

Fysiokratene forsøkte å konstruere en formalisert fremstilling av økonomiske ideer. Fysiokratiet var polemisk rettet mot merkantilismens påståtte kunstighet. «Hvis bare økonomien ble frigjort fra statsreguleringer, ville det oppstå naturlig orden». Fysiokratene mente kilden til rikdom ikke lå i handelen, men i produksjonen. Men det var bare jordbrukets produksjon som skapte et økonomisk overskudd.

Sitert Paoletti i 1722: «Gi kokken et kvantum erter som han vil tilberede til din middag. Han vil koke og tilberede dem etter alle kunstens regler og sette dem på bordet, men mengden vil være den samme som han startet med. På den annen side kan du gi den samme mengden erter til gartneren og han vil, etter en viss tid, gi deg minst den firedoble mengden tilbake. Dette er den eneste og sanne produksjon.»

Fysiokratene betraktet således industrien som steril fordi den ikke kunne produsere et fysisk overskudd slik jordbruket gjorde, men bare bearbeide råvarene.

Tableau Economique[rediger | rediger kilde]

François Quesnay konstruerte en makroøkonomisk modell, Tableau Economique. Modellen består av tre sektorer eller samfunnsklasser:

  • Jordeiere – føydalaristokratiet
  • Håndverk/industri – den «sterile» klassen
  • Bøndene – den «produktive» klassen

Quesnays modell illustrerer at de to produksjonssektorene er teknologisk avhengige av hverandre. Output (produksjonen) fra hver sektor, utgjør et nødvendig input (innsatsfaktor) i den andre. Og at allokering av input- og outputfaktorer forutsetter en kontinuerlig sirkulasjon av penger og at alle inntekter brukes fullt ut. En evt. opphopning av penger i et av leddene vil føre til ubalanse mellom sektorene og fremtre som «overproduksjonskrise» på grunn av etterspørselssvikt.

For å øke produksjonen forslo fysiokratene å omgjøre jordbruket fra ineffektive småbruk til effektive storbruk. De ønsket at staten skulle holde seg utenfor (laissez fair) og at det skulle være fri konkurranse.