Francisella tularensis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Francisella tularensis
Francisella tularensis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Escherichia coli
Norsk(e) navn:
Hører til: Francisellae,
Thiotrichales,
Proteobacteria,
bakterier
Habitat:
Utbredelse: Europa, Asia, Nord-Amerika

Francisella tularensis er en patogen species av gram-negative bakterier og årsaken til sykdommen tularemi eller harepest. Den er er en fakultativ intracellulær bakterie. Siden den kan spres som aerosol og er høyvirulent er den klassifisert som klasse A agens av amerikanske myndigheter, det vil si som mulig agens for Biologisk krigføring eller bioterrorisme. Det finnes flere undergrupper av bakterien der de amerikanske er stort sett farligere enn de eurasiske.

Subspecies[rediger | rediger kilde]

Bakterien ble oppdaget i ekorn fra Tulare County i California i 1911. Fire biovarianter av F. tularensis er definert.

  1. Biovar tularensis (eller type A) finnes hovedsakelig i Nord-Amerika og er den mest virulente av de fire. Den kan hos menneske utløse en alvorlig lungebetennelse med mulig dødelig utfall.
  2. Biovar palearctica (også kjent som biovar holarctica or type B) er hovedsakelig funnet i Europa og Asia, men gir sjeldent dødelig sykdom hos menneske. En svekket vaksine stamme av subspecies palearctica har blitt beskrevet, men har sålangt ikke blitt lisensert som vaksine.
  3. Subspecies novicida (tidligere en egene species: Francisella novicida) er karakterisert som en relativ ufarlig subspecies; bare to tularemitilfeller i Nord-Amerika har blitt knyttet til novicida og bare hos alvorlig immunsvekkede pasienter.
  4. Biovar mediasiatica finnes hovedsakelig i Sentral-Asia. Det er ikke kjent om den har evnen til å infisere mennesker.

Verter[rediger | rediger kilde]

Hovedverter for bakterien er gnagere, særlig hare, lemen, mus o.l. Hos disse dyr smitter bakterien raskt og fører til høye dødsrater; opp til 80-90% av harebestanden i et område kan dø under et utbrudd. Mennesker kan bli smittet ved direkte kontakt med syke dyr eller deres ekskrementer. Også overføring via mygg eller andre blodsugende insekter er beskrevet. Bakterien kan ikke smitte fra menneske til menneske.

Videre kan F.tularensis overlever i ukesvis i vann, gress og høy, forurenset med døde dyr eller dyreekskrementer. I Norge har utbrudd vært knyttet til private brønner eller andre forurensede vannkilder. Aerosolisering av smittsom støv kan forekommer ved uteaktiviteter som for eksempel gressklipping.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]