Francisco Zurbarán

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Francisco de Zurbarán»)
Francisco Zurbarán
Født7. nov. 1598[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fuente de Cantos[2][3][5]
Død27. aug. 1664[1][6][7][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Madrid[1][2][3]
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
EktefelleMaría Páez
Beatriz de Morales
Leonor de Torder
BarnJuan av Zurbarán[8]
NasjonalitetSpania[9]

Francisco Zurbarán (født 7. november 1598 i Fuente de Cantos i Spania, død 27. august 1664 i Madrid) var en spansk maler, og en av de betydeligste kunstnerne fra den spanske barokken.

Zurbarán er kjent for sine spektakulære religiøse bilder og sine særegne stillebenmalerier, utført i en realistisk stil som ga ham tilnavnet «Spanias Caravaggio».[trenger referanse] Hans arbeider hadde stor innflytelse i Spania og i de spanske koloniene i Sør-Amerika, og ble en inspirasjonskilde for franske 1800-tallsrealister som Gustave Courbet.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Zurbarán var sønn av en tendero, og kom omkring år 1614 til Sevilla. Der gikk han i tre år i lære i et kunstnerisk ubetydelig verksted, hos maleren Díaz de Villanueva, og der lærte han seg det håndverksmessige ved malerkunsten. En annen mer kunstnerisk impuls fikk han fra den nederlandske innflytteren Juan de las Roelas.[trenger referanse] Andre impulser kom fra den eldre Herrera, og han fikk et livslangt vennskap med Diego Velázquez, som lærte og arbeidet i byen til 1622.[trenger referanse]

Zurbarán virksomhet fant hovedsakelig sted i Sevilla. Fra 1650 var han bosatt i Madrid, allerede i 1633 var han blitt hoffmaler hos kong Filip VI av Spania og malte for ham, men fikk ikke fullført, en rekke bilder om Herkules' bedrifter for slottet Buenretiro.

En tid arbeidet han i Jerez de la Frontera og Guadalupe.

Zurbarán er blitt kalt den mest spanske av alle spanske kunstnere.[trenger referanse]

Hovedverker av Francisco Zurbarán er alterbildet (1624) i katedralen i Sevilla, det for Thomaskirken sammested malte Den hellige Thomas av Aquinas' triumf, nå likesom en rekke andre (i alt 22) bilder av Zurbarán i museet i samme by, syv fremstillinger av den hellige Peter Nolascos liv (1629, i katedralen i Sevilla, i Prado og i akademiet i Madrid), Hieronymus-bilder til klosteret for denne helgen i Guadelupe (1627), en rekke bilder for Jerez- karteuserklosters høyalter (Cádiz-museet) og andre.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francisco-de-Zurbaran[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Kunstarkivet, abART person-ID 59927[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c RKDartists, RKD kunstner-ID 86645[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 67530, oppført som Francisco de Zurbarán[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nga.gov[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 59927, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500001984, utgitt 1. desember 2017, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beat Wismer, Odile Delenda und Mar Borobia: Zurbarán, Katalog zur Ausstellung Museum Kunstpalast Düsseldorf, München: Hirmer, 2015.
  • Cees Nooteboom: Zurbarán – Ausgewählte Gemälde 1625–1664. München 2010.
  • Paul Guinard: Zurbarán et les peintres espagnols de la vie monastique. 2. Auflage. Paris 1988.
  • Mina Gregori, Tiziana Frati: L’opera completa di Zurbarán. Mailand 1973.
  • J. Vaquero: Zurbarán, i: Germain Bazin: Kindlers Malerei-Lexikon, Band 5, 1968, S. 349–356.
  • (de) James Hogg: «Francisco Zurbarán» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 14, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-073-5, sp. 628–652.
  • Francisco Zurbarán. I: Ulrich Thieme, Felix Becker m. fl.: Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart. Bind 36, E. A. Seemann, Leipzig 1947, s. 600–603 – Bénézit, Bd. XIV, S. 944–946.