Francis Hughes
| Francis Hughes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. feb. 1956[1] Bellaghy | ||
| Død | 12. mai 1981 (25 år) Maze fengsel | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Bellaghy[2] | ||
| Medlem av | Den provisoriske IRA | ||
Francis Hughes (irsk Proinsias Mac hAodha; født 28. februar 1956, død 12. mai 1981) var et nordirsk medlem av først Den offisielle IRA (OIRA) og deretter Den provisoriske IRA (PIRA). Han var den andre som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
Hughes vokste opp som en av ti søsken i en republikansk familie i det sørlige Derry. Hans far hadde vært medlem av IRA, men hadde gått ut av organisasjonen og slått seg ned som gårdbruker. Hughes ble aktiv først i OIRA, og gikk så over til PIRA.
I 1977 var han involvert i drapet på to medlemmer av Royal Ulster Constabulary (RUC) nær Moneymore i forbindelse med at bilen hans ble stoppet. Han og to andre PIRA-medlemmer klarte å rømme over noen jorder.
I tiden som fulgte organiserte han flere angrep. I forbindelse med bombingen av hjemmet til en politimann i Tyrone fant man fingeravtrykket hans, og han ble ettersøkt. Den 17. mars 1978 ble han arrestert nær Maghera etter en skuddveksling med Special Air Service (SAS).[3] En SAS-soldat, visekorporal David Jones, ble drept, og en annen ble alvorlig såret.[4] Hughes ble såret i benet; han klarte å kravle seg vekk, men ble raskt innhentet og overgav seg.
I februar 1980 ble han dømt til 83 års fengsel for mordet på en soldat (livstids fengsel) og for å ha skutt og såret en annen (fjorten års fengsel) samt for en rekke terrorangrep over en periode på seks år. Sikkerhetsstyrkene beskrev ham som «fullstendig fanatisk» og «en hensynsløs morder», mens republikanere omtalte ham som «fryktløs og aktiv». Etter hans død kom det i forbindelse med en utleveringssak mot Dominic McGlinchey frem at man hadde funnet Hughes' fingeravtrykk også i en bil som ble brukt ved drapet på den 77 år gamle protestantiske kvinnen Hester McMullan i Toomebridge i 1977.[5]
Hughes tok del i den første sultestreiken i Maze fengsel i 1980, og ble også med på den andre i 1981. Han sluttet å ta til seg næring den 15. mars 1981[6], to uker etter Bobby Sands. Han var den andre som døde, den 12. mai, etter 59 dager uten mat.[7] Hans død førte til opptøyer i nasjonalistiske områder i Nord-Irland. Hans fetter, Thomas McElwee, var den niende av ti sultestreikende som døde.
Broren Oliver Hughes var tidligere lokalpolitiker for Sinn Féin, men gikk så over til å sitte i distriktsrådet i Magherafelt som uavhengig representant.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004139[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, «SECOND I.R.A. HUNGER STRIKER IS BURIED NEAR BELFAST», verkets språk engelsk, utgitt 16. mai 1981[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://cain.ulst.ac.uk/othelem/chron/ch81.htm
- ^ «Palace Parracks Memorial Garden». Arkivert fra originalen 17. september 2006. Besøkt 25. oktober 2006.
- ^ D. McKittrick, Lost Lives, Mainstream Publishing, 2004
- ^ http://cain.ulst.ac.uk/othelem/chron/ch81.htm
- ^ http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/may/12/newsid_2550000/2550725.stm
- ^ http://www.timesonline.co.uk/article/0,,2091-2372287,00.html