Francis Gary Powers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Francis Gary Powers

Francis «Frank» Gary Powers (født 17. august 1929 i Jenkins, Kentucky, død 1. august 1977 Burbank, California) var en amerikansk pilot som 1. mai 1960, ble skutt ned i sitt U-2 spionfly, som var på tokt på vegne av CIA[1]under et oppdrag over Sovjetunionen. Denne hendelsen førte til den såkalte U2-affæren.

Powers ble utdannet pilot ved Turner flybase i Georgia på Republic F-84 Thunderjet, og tjenestegjorde som kampflyger i Koreakrigen. Han ble her rekruttert til å arbeide for CIA på grunn av sin dyktighet til å fly en-motors jetfly.[2] I 1960 var han allerede en erfaren pilot for å gjennomføres spionoppdrag.

Utdypende artikkel: U2-affæren

Powers sa seg skyldig i tiltalen og ble dømt for spionasje 19. august, og han ble deretter idømt tre års fengsel og sju års tvangsarbeid. Han avtjente ett år og ni måneder før han ble løslatt fra sovjetisk fangenskap den 10. februar 1962 gjennom en utveksling sammen med Frederic Pryor, en amerikansk økonomiprofessor som var anklaget for spionasje mot Øst-Tyskland, mot den sovjetiske KGB-obersten Rudolf Abel (Vilyam Genrikhovisj Fisher). Utvekslingen skjedde på Glienicke Brücke, som går fra Potsdam i det tidligere Øst-Tyskland til Vest-Berlin.

Powers døde i en helikopterulykke i 1977. Han hadde da overvåket en skogbrann i Santa Barbara County. Da han returnerte gikk helikopteret tom for drivstoff og crashet nær flyplassen i Burbank (idag «Bob Hope-flyplass»).[3]

I 1998 ble det klart ut fra nylig nedgradert materiale at flyvingen hadde vært et felles oppdrag for både USAF og CIA. På 40-årsdagen for U2-affæren i 2000, ble familien tildelt hans posthume æresbevisninger; Prisoner of War Medal, Distinguished Flying Cross, Silver Star og National Defense Service Medal. I tillegg tildelte CIAs direktør George Tenet Powers posthumt CIAs medalje Intelligence Star for lojalitet og ekstraordinært mot i tjeneste.[4]

I 1976 ble det gitt ut en biografi om Powers, skrevet av Curt Gentry, og dette ble basis for en TV-film (Francis Gary Powers: The True Story of the U-2 Spy Incident) med Lee Majors i tittelrollen.

Referanser[rediger | rediger kilde]