Francis Gary Powers
| Francis Gary Powers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. aug. 1929[1][2][3] Jenkins | ||
| Død | 1. aug. 1977[1][2][3] (47 år) Encino Luftfartsulykke | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, spion | ||
| Utdannet ved | Milligan University Grundy Senior High School | ||
| Barn | Francis Gary Powers Jr. | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1977)[4] | ||
| Utmerkelser | Silver Star Distinguished Flying Cross National Defense Service Medal Prisoner of War Medal | ||
| Våpenart | United States Air Force | ||
| Militær grad | Kaptein | ||
| Dømt for | Spionasje | ||
| IMDb | IMDb | ||
Francis «Frank» Gary Powers (født 17. august 1929 i Jenkins i Kentucky i USA, død 1. august 1977 Burbank i Los Angeles County i California) var en amerikansk pilot som 1. mai 1960 ble skutt ned i sitt U-2 spionfly, som var på tokt på vegne av CIA,[5] under et oppdrag over Sovjetunionen. Denne hendelsen førte til den såkalte U2-affæren.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Powers ble utdannet pilot ved Turner flybase i Georgia på Republic F-84 Thunderjet, og tjenestegjorde som kampflyger i Koreakrigen. Her ble han rekruttert til å arbeide for CIA på grunn av sin dyktighet til å fly én-motors jetfly.[6] I 1960 var han allerede en erfaren pilot når det gjaldt å gjennomføre spionoppdrag.
Utdypende artikkel: U2-affæren
Den 1. mai 1960 tok det amerikanske spionflyet U-2 av fra Peshawar i Pakistan, med Francis Gary Powers ved spakene. Planen var at det skulle fly over Sovjetunionen og deretter lande i Bodø.[7][8] Oppdraget gikk ut på å fotografere ICBMer under utplassering i området rundt Sverdlovsk og Plesetsk. Det hadde tidligere blitt gjort flere forsøk på å skyte ned slike fly, men dette hadde mislyktes fordi flyet opererte i en ekstrem høyde i forhold til de fleste andre fly. Noen få typer rakettluftskyts var istand til å nå flyet, men ved å ikke komme for nær rampene, og ved å ikke gi disse tilstrekkelig varslingstid, hadde de tidligere flygningene lykkes. Under denne flyturen var det lagt inn en sving som brakte flyet innen rekkevidden til et rakettbatteri to ganger.
Da flyet ble oppdaget, ble det skutt til sammen 14 SA–2 Guideline bakke-til-luft-missiler, hvorav ett detonerte tilstrekkelig nær flyet. Powers hoppet ut og landet i fallskjerm, uten å utløse kameraenes selvødeleggelsesmekanisme.
Ifølge hans egen bok Operation Overflight er det en misforståelse at hele flyet kunne sprenges.
Det er senere antatt at han fryktet at mekanismen ikke hadde den påståtte forsinkelsen.
Powers sa seg skyldig i tiltalen og ble dømt for spionasje 19. august, og han ble deretter idømt tre års fengsel og sju års tvangsarbeid. Han avtjente ett år og ni måneder før han ble løslatt fra sovjetisk fangenskap den 10. februar 1962 gjennom en utveksling sammen med Frederic Pryor, en amerikansk økonomistudent som var anklaget for spionasje mot Øst-Tyskland, mot den sovjetiske KGB-obersten Rudolf Abel (Vilyam Genrikhovisj Fisher). Utvekslingen skjedde på Glienicke Brücke, som går fra Potsdam i det tidligere Øst-Tyskland til Vest-Berlin.
Etter at han kom hjem til USA forlot Powers den militære løpebanen, og arbeidet først som testpilot og deretter som flygende trafikkreporter for radio.
Powers døde i en helikopterulykke i 1977. Han hadde da overvåket en skogbrann i Santa Barbara County. Da han returnerte gikk helikopteret tom for drivstoff og kræsjet nær flyplassen i Burbank (idag «Bob Hope-flyplass»).[9]
I 1998 avslørte nedgradert materiale at flygingen hadde vært et felles oppdrag for både USAF og CIA. På 40-årsdagen for U2-affæren i 2000, ble familien tildelt hans posthume æresbevisninger; Prisoner of War Medal, Distinguished Flying Cross, Silver Star og National Defense Service Medal. I tillegg tildelte CIAs direktør George Tenet Powers posthumt CIAs medalje Intelligence Star for lojalitet og ekstraordinært mot i tjeneste.[10]
I 1976 ble det gitt ut en biografi om Powers, skrevet av Curt Gentry, og dette ble grunnlaget for en TV-film (Francis Gary Powers: The True Story of the U-2 Spy Incident) med Lee Majors i tittelrollen.
Powers ble i 2015 portrettert av Austin Stowell i filmen Bridge of Spies.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francis-Gary-Powers, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2118, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cv4qhs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ CIA FOIA – «Francis Gary Powers: U-2 Spy Pilot Shot Down by the Soviets» Om tale på CIAs hjemmeside Arkivert 31. august 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Powers, Francis Gary (1971). Operation Overflight. Hodder & Stoughton Ltd. ISBN 978-1574884227.
- ^ Norsk Luftfartsmuseum: Kald krig. Arkivert 26. november 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «U-2 Incident | Summary, Significance, Timeline, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 22. mai 2022.
- ^ Nettside om helikopterulykken
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. mars 2009. Besøkt 26. februar 2009.
- ^ Spielberg, Steven; Lombardozzi, Domenick; Verhaeghe, Victor; Fichera, Mark (16. oktober 2015). «Bridge of Spies». Besøkt 16. januar 2017.