Francesco Solimena
| Francesco Solimena | |||
|---|---|---|---|
 Selvportrett, 1730. | |||
| Født | 4. okt. 1657[1][2][3][4] Serino | ||
| Død | 3. apr. 1747[2][4][5] (89 år) Napoli | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, arkitekt | ||
| Far | Angelo Solimena | ||
| Nasjonalitet | Italia[6][7] | ||
| Felt | malerkunst | ||
| Elev av | Angelo Solimena | ||
| Periode | Barokken | ||
| Kjente verk | The Glorification of Saint Dominic, Assumption of the Virgin, Q3974474 | ||
Francesco Solimena (født 4. oktober 1657, død 3. april 1747) var en produktiv italiensk maler innen barokken. Han kom fra en familie med mange malere og tegnere.
Liv og verk[rediger | rediger kilde]
Francesco Solimena ble født i Canale di Serino, som ligger nær Avellino. Han kom fra en slakt med flere malere. Han kom tidlig i lære hos sin far, Angelo Solimena, og sammen lagde de flere verk, blant andre «Den hellige Kyril av Alexandrias visjon» foran Domenico-kirken i Sofra.
Han bosatte seg i Napoli i 1674, der hans aktive malestudio dominerte i Napoli fra ca. 1690 og de nærmeste 50 årene. Han hadde en konvensjonell stil, men er svært vel ansett, på nivå med barokkens mestere som Luca Giordano, Giovanni Lanfranco og Mattia Preti. Solimena brukte mye av stilen til Mattia Preti, med hans varme skyggelegging med bruntoner. Solimena malte mange fresker i Napoli, altertavle, bryllupsmalerier, men også et og annet maleri med mytologiske tema, samt portretter. Noen detaljer som typisk kjennetegner hans verker er trapper, hvelvinger, rekkverk og søyle, noe som bidrar til å vende oppmerksomheten mot selve figuren i bildet. Kunsthistorikere har stor glede av å finne igjen modeller fra andre verker som han har imitert og bakt inn i sine egne malerier. I hans mange forarbeider som fortsatt finnes er det gjerne blandet ulike teknikker, ved at han blander penn og blekk, kritt og vannfarger.
Selv om han tilbragte det meste av sitt liv i Napoli, var han i 1702 i Montecassino og i 1700 og i 1707 i Roma. I Napoli virket han først hos Francesco di Maria. 1723–28 var han i Wien og malte der for det meste for prins Eugen.
Et typisk eksempel på hans detaljerte og forseggjorte allegoriske «maskiner», som virkelig viser hvordan han behersket det clair-obscure, er verket «Herskerallegori» (1690), som i dag befinner seg på Eremitasjen i St. Petersburg.
Solimena ønsket at hans sønn Orazio skulle få en karriere innen jus. Sønnen mottok sin doktorgrad innen jussen, men fortsatte i stedet å bli maler, som sin far.
Hans store atelier ble et dominerende akademi og en samlingsplass for kunstnere, midt i Napolis kulturliv. De mest berømte av hans elever er Corrado Giaquinto, hans sønn Orazio og Sebastiano Conca. Den skotske portrettmaleren Allan Ramsay tilbragte tre år i Solimenas studio. Blant de andre av hans tallrike elever kan nevnes Francesco de Mura (1696–1784), Giuseppe Bonito (1707–89), Pietro Capelli, Domenico Mondo, Onofrio Avellino, Scipione Cappella, Giovanni della Camera,[8] Francesco Campora,[9] Leonardo Oliviero,[10] Salvatore Olivieri,[11] Salvatore Pace,[12] Romualdo Polverino.[13] Evangelista Schiano og Gaspare Traversi. Solimena ble meget velstående, ble gjort til baron, og levde et opulent liv på nbakgrunn av sin fremgang.
Tidvis virket han også som arkitekt; eksempler er fasaden på kirken San Nicola alla Carità i Napoli, og hans eget palass i Via San Potito.
Francesco Solimena døde i Barra, nær Napoli, i 1747.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ferdinando Bologna: Francesco Solimena. (Pubbl. in occasione del 3° centenario dalla nascita di Francesco Solimena: 1657-1957.) - Napoli: L’Arte tipografica (1958)
- R. Kultzen: Artikkel i Kindlers Malereilexikon
- W. Vitzthum: Kataloger til utstillinene Cento disegni napolitani. Secolo XVI-XVII, Uffizi 1967 og Napolis nasjonalgalleri 1966
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nasjonalmuséet i Stockholm, «Solimena Francesco», kunstner-ID i Sveriges nasjonalmuseum 20719[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 29284, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 149598042[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id solimena-francesco[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nasjonalmuséet i Stockholm, oppført som Francesco Solimene, kunstner-ID i Sveriges nasjonalmuseum 20912, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturarv.dk, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119325438, besøkt 26. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Boni, Filippo de' (1852). Biografia degli artisti ovvero dizionario della vita e delle opere dei pittori, degli scultori, degli intagliatori, dei tipografi e dei musici di ogni nazione che fiorirono da'tempi più remoti sino á nostri giorni. Seconda Edizione.. Venice; Googlebooks: Presso Andrea Santini e Figlio. s. page 171.
- ^ Boni, s. 177
- ^ Memorie storiche degli scrittori nati nel regno di Napoli, by Camillo Minieri-Riccio, s. 243
- ^ Minieri-Riccio, s. 243
- ^ Minieri-Riccio, s.248
- ^ Minieri-Riccio, s. 279.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Francesco Solimena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Francesco Solimena on-line
- Biografi på J. Paul Getty Museum Arkivert 6. desember 2005 hos Wayback Machine.
- Scuola Media Statale – Francesco Solimena (italiensk)