Francesco Maria Veracini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Francesco Maria Veracini
Francesco Maria Veracini
Født 1. februar 1690
Firenze
Død 31. oktober 1768 (78 år)
Firenze
Yrke Musiker
Nasjonalitet Storhertugdømmet Toscana Flag of the Grand Duchy of Tuscany (1840).svg
Sjanger Barokkmusikk
Instrument Fiolin

Francesco Maria Veracini (født 1. februar 1690 i Firenze, død 31. oktober 1768 samme sted) var en italiensk fiolinist og komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Veracini var apotekersønn og lærte fiolinspill av sin onkel Antonio Veracini, som han ofte ga konserter sammen med. I 1711 skrev Francesco en fiolinkonsert til kroningen av keiser Karl VI i den venetianske kirken Santa Maria Gloriosa dei Frari.

En anekdote forteller at da den unge Giuseppe Tartini i 1712 hørte Veracini spille, ble han så imponert at han for en stund trakk seg tilbake fra det aktive musikkliv for å forbedre sitt eget fiolinspill – spesielt bueføringen.

I 1714 bodde Veracini en tid i London hvor han spilte fiolinsoli mellom operaaktene i Queen's Theatre. Her ble han også kjent med Georg Friedrich Händel. I 1715 tilbrakte han en tid i kurfyrst Johann Wilhelms tjeneste i Düsseldorf. Han vendte tilbake til Venezia i 1716 hvor han skrev seks orkesterovertyrer som befestet hans ry som komponist. Han dediserte her et opus fiolinsonater til kronprins Fredrik August, den senere kong August III av Polen, og i 1721 ytterligere et sonateopus. Prinsen var selv en fremragende musikkjenner og fikk Veracini med seg til Dresden hvor de musiserte sammen og hvor Veracini oppførte kammermusikk og arbeidet med å rekruttere italienske sangere til operahuset i Dresden. I løpet av denne tiden utbrøt det den konflikt mellom musikerne ved hoffet om de dyre italienske operaene. Striden sto mellom Veracini på den ene siden, og på den andre komponisten Heinichen og kastraten Senesino, muligens også fiolinisten og komponisten Pisendel. I løpet av en krangel ble Veracini så forbannet at han hoppet ut av et vindu i annen etasje, pådro seg et hofte- og benbrudd som ikke ble fullstendig tilhelet, og haltet resten av livet.

Tilbake i fødebyen Firenze i 1723 spilte han kirkemusikk og komponerte et oratorium. På denne tiden pådro han seg et dårlig rykte og fikk tilnavnet capo pazzo («gal i hodet»). Den eksentiske og hovmodige Veracini kalte sine to beste Jakob Stainer-fioliner for Peter og Paulus.

I 1733 reiste han tilbake til London for å opptre i flere konserterter. Som mange andre av sine berømte samtidige skrev han flere operaer her, men på grunn av mangel på suksess forlot han i 1744 byen hvor Georg Friedrich Händels musikk dominerte.

På tilbakereisen overlevde han så vidt et skipbrudd i Den engelske kanal. Han vendte tilbake til Firenze hvor han ble maestro di cappella i flere kirker og konsentrerte seg om kirkemusikk. I sine siste leveår holdt han flere konserter som fiolinist og kapellmester.

Veracini var i sine fiolinkonserter bundet av tidens smak, og hans musikkhistoriske betydning beror framfor alt på de virtuose sonatene opus 2.

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

Instrumentalmusikk[rediger | rediger kilde]

  • 12 sonater for blokkfløyte og generalbass (1716)
  • Concerti à 5 libro secondo (1718)
  • 12 fiolinsonater op.1 Sonate a violino solo e Basso (1721)
  • 12 fiolinsonater op.2 Sonate accademiche à violino solo e Basso (1744)
  • Dissertazioni sopra l'opera quinte del Corelli, sonater for fiolin og generalbass (ca. 1750)
  • Et læreverk i kontrapunktikk Il trionfo della pratica musicale op.3 (1760)
  • Fiolinkonserter
  • 6 overtyrer (tilegnet prins Fredrik August, den senere kong August III av Polen)

Operaer[rediger | rediger kilde]

Alle operaene ble uroppført i Kings theatre, London.

  • Adriano i Syria (1735)
  • La Clemenza di Tito (1737)
  • Partenio (1738)
  • Rosalinda (1741)

Kirkemusikk[rediger | rediger kilde]

  • 1708 Sara in Egitto, Oratorium
  • 1711 Il Trionfo dell'innocenza patrocinata da San Niccolò, Oratorium
  • 1711 Missa, til en ny apostolisk nuntius
  • 1715 L'Empietà distrutta nella caduta di Gerico, Oratorium
  • 1715 Mosè al Mar Rosso, Oratorium
  • 1720 La Caduta del savio nell'idolatria di Salomone Oratorium
  • 1739 Te Deum, i anledning valget av florentineren Lorenzo Corsini til pave Klemens XII
  • 1744 L'errore di Salomone

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Walter Hill (1979) "The Life and Works of Francesco Maria Veracini", Diss. Harvard University

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]