France Gall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
France Gall
FødtIsabelle Geneviève Marie Anne Gall
9. okt. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
12. arrondissement i Paris (Frankrike)[5][2][3]
Død7. jan. 2018[6][3][4][7]Rediger på Wikidata (70 år)
Neuilly-sur-Seine (Frankrike)[6][3]
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Paul-Valéry
EktefelleMichel Berger (1976–1992)
Partner(e)Claude François (1964–1967)
Julien Clerc (1970–1974)[8]
Bruck Dawit (1995–2018)
FarRobert Gall
MorCecile Berthier
BarnRaphaël Hamburger
Pauline Hamburger[9]
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Montmartre (2018–)[10]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (2013)
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2017)[11]
Victoires de la Musique – Female artist of the year (1987)[12]
Vinner av Eurovision Song Contest[13]
Musikalsk karriere
PseudonymFrance Gall
SjangerYé-yé,[14] popmusikk
InstrumentVokal
Aktive år1963–2000
PlateselskapWarner Music Group, Universal Music France, Atlantic Records, Universal Music Group, Philips, Decca Records
IMDbIMDb
France Gall på Commons

France Gall (født Isabelle Geneviève Marie Anne Gall; 9. oktober 1947 i Paris, død 7. januar 2018 i Neuilly-sur-Seine[15]) var en fransk yé-yé-sanger med en omfattende karriere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun kom fra en familie der faren var tekstforfatteren Robert Gall, og moren, Cécile Berthier, var datteren til Paul Berthier, medgrunnlegger av Petits Chanteurs à la Croix de Bois. Hun var søskenbarnet til gitaristen Danys Lable og komponisten Vincent Berthier de Lioncourt.

Våren 1963 oppfordret faren henne til å spille inn sanger og sende demoene[klargjør] til musikkforleggeren Denis Bourgeois. I juli samme år var hun på en audition hos Bourgeoius ved Théâtre des Champs-Élysées i Paris, og etter dette ønsket han å skrive kontrakt med henne umiddelbart. Gall signerte senere for Philips Records.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Galls første single, «Ne sois pas si bête» («Ikke vær så dum»), ble spilt på radio for første gang på hennes 16-årsdag. Den ble gitt ut i november og ble en hit. Bourgeois spurte så Serge Gainsbourg om å skrive sanger til Gall, og hans «N'écoute pas les idoles» («Ikke hør på idolene») ble hennes andre single og toppet de franske listene i mars 1964.

Gall vant Eurovision Song Contest i 1965 for Luxembourg med Gainsbourg-sangen «Poupée de cire, poupée de son». Året etter spilte hun inn en ny Gainsbourg-sang, «Les Sucettes» («Slikkepinnene» eller «Smokkene»). Sangene Gainsbourg skrev for henne var fulle av dobbeltbetydninger med seksuelle undertoner, men den unge Gall forstod ikke dette på denne tiden. I senere år kritiserte hun Gainsbourg for å ha utnyttet uskylden hennes for å få seg en god latter, og på 1970-tallet sluttet Gall å fremføre Gainsbourg-sangene i konsertene sine.[16]

Blant dem som har skrevet sanger for henne er Georges Moustaki.

I 1966 flyttet hun til Tyskland, og spilte inn et album på tysk der. En av samarbeidspartnerne hennes på dette albumet var komponisten Giorgio Moroder, som senere (2017) samarbeidet med Daft Punk.[17]

Tidlig på 1970-tallet flyttet hun tilbake til Frankrike.[17]

Gall giftet seg i 1976 med den franske sangeren og låtskriveren Michel Hamburger, hvis scenenavn var Michel Berger, som hun også hadde en suksessrik sangkarriere sammen med.[17] De fikk to barn. Michel Berger døde brått av et hjerteinfarkt i 1992 og datteren Pauline gikk bort i 1997, bare 19 år gammel, i cystisk fibrose. Etter mannens og datterens død bosatte Gall seg i Dakar i Senegal.[17]

Gall var involvert i Cœur de Femmes, en veldedighetsorganisasjon som hjelper hjemløse barn særlig i land i Afrika.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • «Les Sucettes» (1965)
  • «Baby Pop» (1966)
  • «1968» (1967)
  • «France Gall» (1976)
  • «Dancing disco» (1977)
  • «France Gall Live» (livealbum, 1978)
  • «Starmania» (diverse artister) (1978)
  • «Paris, France» (1980)
  • «Tout pour la musique» (1981)
  • P«alais des Sports» (livealbum, 1982)
  • «Débranche» (1984)
  • «France Gall au Zénith» (livealbum, 1985)
  • «Babacar» (1987)
  • «Le Tour de France 88» (livealbum, 1988)
  • «Double jeu» (med Michel Berger, 1992)
  • «Simple je (Débranchée à Bercy 93)» (1993)
  • «Simple je (Rebranchée à Bercy 93)» (livealbum, 1994)
  • «Pleyel» (livealbum, spilt inn på konserter i 1994, gitt ut i 2005)
  • «France» (1996)
  • «Concert public» (live, Olympia 1996) & «Concert privé (Concert acoustique TV M6 1997)» (1997)
  • «Best of France Gall» (samlealbum, 2004)
  • «Évidemment» (samlealbum, 2004)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.latina.fr, besøkt 7. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 24. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=isabelle;n=gall, oppført som Isabelle Gall[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.atlantico.fr, besøkt 7. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Le Progrès, www.leprogres.fr, utgitt 7. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID galli[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ musique.rfi.fr, «En effet, elle connaît une brève histoire sentimentale avec Claude François, puis partage pendant quatre ans la vie de Julien Clerc de 70 à 74.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.leprogres.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Agence France-Presse, «Le cercueil de France Gall exposé pendant deux jours avant ses obsèques», internblad Le Dauphiné Libéré, verkets språk fransk, utgitt 8. januar 2018, besøkt 28. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ NOR PREX1712479D[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ besøkt 7. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ eurovision.tv, besøkt 14. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ http://www.leprogres.fr/france-monde/2019/01/07/la-chanteuse-france-gall-est-decedee-a-l-age-de-70-ans; Le Progrès; utgivelsesdato: 7. januar 2018.
  15. ^ «La chanteuse France Gall est morte». FIGARO. 7. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018. 
  16. ^ Deluxe, Jean-Emmanuel (2014). Yé-Yé Girls of '60s French Pop. Feral House. ISBN 978-1936239719. 
  17. ^ a b c d «Mort de France Gall: l'Allemagne et le Sénégal, les deux pays où elle a trouvé refuge». Huffington Post. 7. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Utmerkelser og prestasjoner
Forrige vinner:
 Italias flagg Italia
Gigliola Cinquetti med «Non ho l'età»  		Vinner av Eurovision Song Contest
 Neste vinner:
 Østerrikes flagg Østerrike
Udo Jürgens med «Merci, Chérie» 
Forgjenger:
 Hugues Aufray med «Dès que le printemps revient»  		Luxembourgs deltaker i Eurovision Song Contest
 Etterfølger:
 Michèle Torr med «Ce soir je t'attendais» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=France_Gall&oldid=21740346»